130 år med tegneserier

Avhandling i forbindelse med 130-årsjubileet: hvordan tegneseriemediet har formet vår felles visuelle fortellertradisjon.

I nesten et helt år skrev jeg på en avhandling om tegneserier i håp om å gjøre ære på tegneseriene som den respektable kunstart den er. I år er det 130-årsjubileum for dette mediet som kalles den niende kunstart. Og den har satt sitt tydelige preg på vår verden gjennom alle disse årene.

PIONERTIDEN, AVISSTRIPER OG DE FØRSTE MAGASINENE

Tegneseriens opprinnelse tilskrives i ganske stor grad den sveitsiske Rodolphe Töppfer på 1830-tallet. Selv om den gutenbergske æraen på 1400- og 1500-tallet hadde mange ulike karikaturer før ham; Töppfer regnes som den som startet det hele, fordi han var den første som systematisk plasserte tegninger i en serie med tekstlinjer under bilderutene for å fortelle en sammenhengende historie. Hans banebrytende tegneserier ble spredt over hele Europa, og inspirerte flere andre til å eksperimentere videre med slike verk.

Senere på 1800-tallet utviklet sjangeren seg i takt med at trykketeknologien ble mer effektiv og mindre kostbar. Så flyttet det seg videre over til den kommersielle avisindustrien i USA. Da kom de første ekte avistegneseriene, og Richard F. Outcaults The Yellow Kid i 1896 markerte et vendepunkt ved å benytte faste snakkebobler. Tegneseriene i aviser ble nå et ukentlig massemedium. På 1930-tallet endret dette seg; man gikk fra korte avistegneserier til å satse på tegneserier i magasiner – heretter fikk tegneseriemagasinene kallenavnet The 10-cent plague.

MODERNE AMERIKANSKE SERIER, SUPERHELTER, GRAFISKE ROMANER, FRANSKSPRÅKLIGE SERIER OG JAPANSK MANGA

Den moderne amerikanske tegneserieindustrien eskalerte i stor grad på 1930-tallet da superhelten Supermann ble skapt i 1938, og dette førte til en milepæl for de utallige superheltene som skulle komme like etterpå. Samtidig med superheltindustrien var det vel så blomstrende økonomi i mange andre tegneseriesjangre, der både komiske hverdagsstriper, Disneys serier og andre eventyrserier nådde ut til millioner av lesere. Men tegneserieleserne ble eldre og mer modne, og det ble behov for mer komplekse, voksne og lengre fortellinger. Dette la blant annet grunnlaget for grafiske romaner, Graphic Novels, utover på 1970- og 1980-tallet. Disse hadde komplekse narrative grep og avanserte tidkrevende illustrasjonsteknikker – selv bokhandlerne ville selge dem.

Men det utviklet seg like mye tegneserier også i to andre verdensregioner: Japanske tegneserier og fransk-belgiske tegneserier. I Europa sto den franskspråklige tradisjonen ganske sterkt, men det var dessuten voldsom utvikling i land som Italia, Storbritannia og Skandinavia. Ser vi på den fransk-belgiske tradisjonen, var det fokus på sterke fortellerteknikker og like mye komplekse illustrasjonsteknikker (blant dem ligne claire som Hergé introduserte, men det var også oppsiktsvekkende fargelegging i de fransk-belgiske seriene, gjerne med avansert akvarellmaling), og hardtslående albumutgivelser; mestere som Hergé med Tintin, Goscinny og Uderzo med Asterix, og mange andre, særlig Jean Giraud/Moebius og Jean Van Hammes mer voksenorienterte serier, ble tegneseriene nå kalt Den niende kunstart.

På den andre siden av kloden utviklet Japan en tegneserietradisjon kalt Manga. Disse hadde en finurlig sjangerbredde, og visuelle teknikker med vakre kalligrafiske japanske skrifttegn. Japanske tegneserielesere fantes i alle aldersgrupper, og i alle år har japanerne vært på verdenstoppen i tegneserielesning. Manga har påvirket vestlig populærkultur og global animasjon, og grunnen til dette kan i stor grad tilskrives Osamu Tezuka på tidlig 1950-tall. Han regnes som Japans svar på Walt Disney, dette er ikke for ingenting – han var enormt produktiv, og hadde akkurat som Disney en sterk sans for god kvalitet.

Til sammen utgjør den amerikanske, den fransk-belgiske og den japanske tradisjonen det som kalles tegneseriens triangel, men igjen må det komme frem at mange andre land har bidratt: Italia, Spania, Filipinene, Storbritannia, Skandinavia, Holland og mange andre land. Men min avhandling er sentrert rundt den sterkeste tradisjonen hos USA, Frankrike, Belgia og Japan – siden dette triangelet har vært det mest dominerende.

ANALYSEN AV MIDDELALDER-EPOSET PRINS VALIANT

I min analyse av Hal Fosters episke mesterverk Prins Valiant, som ble skapt i 1937 og tilhører den amerikanske tradisjonen, belyser jeg hvordan serien kan skille seg markant ut ved siden av de andre tegneseriene. Dette fordi at Foster valgte bevisst bort tradisjonelle snakkebobler til fordel for beskrivende tekstblokker under de maleriske, detaljerte og anatomisk perfeksjonerte illustrasjonene.

Min analyse viser hvordan serien mesterlig forener historisk realisme med den mytiske Arthur-legenden, og jeg synes personlig det virker spennende med tegneserier om førmiddelalder og middelalder generelt. Asterix og Thorgal kom mange år etter Prins Valiant. Og mens Asterix er en komisk fremstilling av førmiddelalder over hele verden, er Thorgal en mye mer voksenorientert og alvorlig serie, men med innslag av overnaturlige fenomener. Og Prins Valiant som kom før disse seriene mener jeg er mye mer episk, puristisk og realistisk. Uansett, disse tre seriene har gledet utrolig mange lesere – kanskje også fordi de fremstiller det interessante og spennende ved middelalderen?

BETYDNINGEN FOR 130-ÅRSJUBILEET DETTE ÅRET

I år 2026 feires tegneseriens offisielle 130-årsjubileum, regnet fra det store gjennombruddet i 1896 med The Yellow Kid. Dette jubileet markerer mediets imponerende reise fra enkle avisstriper til en global kunstform. Min avhandling og lignende historiske analyser kan være avgjørende for jubileet fordi de synliggjør tegneserienes enorme kulturelle kapital.

Jeg prøver å vise i avhandlingen hvordan tegneseriemediet har formet vår felles visuelle fortellertradisjon og like mye hvordan tegneseriene har overlevd som en vital samfunnsreflekterende kunstform.