Kriminelle blinkskudd

Stray Bullets er nedlagt på norsk, men i original kommer stadig nye suverene avsnitt.

Den amerikanske krimserien Stray Bullets ble stanset etter bare ett album på norsk, men i original har David Lapham nettopp utgitt tredje bok av serien. Etter å ha drept eller paralysert mesteparten av rollebesetningenhar Lapham denne gangen introdusert nye personer, og dreid fokus fra vold til sex. Spekulativt? Ja, definitivt. Men underholdende og suverent fortalt.

Bokens åtte fortellinger er kioskfiksjon - pulp - med noe så sjeldent som personlighet og dybde. Lapham kjenner og bruker genrens formler og skjematiske personkarakteristikker, og han gjør det bedre enn noen annen serieskaper. Han overdriver personenes lidenskap, begjær og voldsbruk, men de er absolutt troverdige innenfor genrens rammer. Det er nettopp overdrivelsene og krimforankringen som gjør serien fascinerende, og på sin måte mer troverdig enn alskens realistiske melodrama.

Gjennomgangstema i serien er altså sex. Personene er utro eller blir utsatt for og forandres av utroskap. Det tilspisser personrelasjonene, og gir historiene en intens stemning - som ofte utløses i brutal voldsbruk. Det er ektemannen som fantaserer om seksuell vårløsning hvis kona dør, jenta som leker femme fatale og skader både seg selv og de hun forfører, og ektemannen som etter 20 år drar på byen og vikles inn i ei jentes hevnaksjon mot kjæresten. At Lapham er bevisst sin egen genrelek merkes i en parodisk historie hvor ei ung jente drømmer seg bort som Modesty Blaises tøffe kusine.

Den tidligere superhelttegneren Lapham er en utmerket forteller og tegner. Det faste formatet med åtte ruter per side gir et filmatisk inntrykk og holder fokus på historien. Tegnestilen - i sort/hvitt - er elegant, og Lapham bruker kyndig utsnitt, perspektiv og skygger for å skape stemning og styre tempoet i fortellingen.

Morten Harper

Stray Bullets 3: Other People. Av David Lapham (El Capitán).

(Trykt i Mann # 52 oktober 2001)