Den tredje plassen

Hvis superheltene Batman og Spiderman ligger under juletreet i år, er det høyst sannsynlig som dataspill og ikke tegneseriehefter.

tegneserier
Morten Harper

I god tid før julehandelen har produsentene sendt ut nye spill for Game Boy, Playstation 2 og PC med kjente tegneseriefigurer. Spillene domineres av superhelter som Batman, Spiderman og X-Men, men også cowboyen Lucky Luke lar deg ta styringen.

Til en viss grad trekker spillene lesere til tegneserieheftene med de samme figurene. De siste årenes salgstall for actionserier i både USA og Norge viser imidlertid at spillmaskinene først og fremst er en konkurrent. Det ble krisestemning i den amerikanske tegneseriebransjen da tallene for mars viste at det ikke var noen serie som solgte i over 100 000 eksemplarer. Salget har siden økt, men bestillingene for desember viser ifølge nettstedet icv2.com at bare fem titler passerer 100 000 i opplag. Det er beskjedne tall for en bransje som for bare ti år siden kunne selge over en million eksemplarer av enkelte hefter. Månedens bestselger er Frank Millers etterlengtede Batman-oppfølger (Dark Knight Strikes Again) med ca. 175 000. Det er ikke stort mer enn hva Donald Duck & Co. selger hver uke her hjemme.

De fleste norske serieheftene selger også mindre. Opplagsnedgangen er særlig tydelig for actionheftene. Mens Fantomet på 80-tallet solgte 30 - 40 000 eksemplarer, har salget stupt på 90-tallet. Bladet - som utgis annenhver uke - hadde i 1996 et gjennomsnittlig opplag på ca. 23 500. I fjor var opplaget 16 500. Det andre store actionheftet - Conan (utgis hver fjerde uke) - har også mistet lesere. Fra 1996 til 2000 sank opplaget fra 25 000 til 20 500.

Det er ikke noe nytt at tegneseriefigurer blir spillhelter. De av oss som hadde Commodore 64 vil huske spill med bl.a. Supermann, Batman og Judge Dredd. Det som er nytt er spillmaskinenes enorme økning i prosessorkraft og grafikkvalitet. På 80- og et godt stykke ut på 90-tallet var det mer spektakulært å lese serieheftene med disse figurene, enn å styre små firkantede blokker rundt på TV-skjermen. I årets juleslipp bruker derimot spillprodusentene superhelt-tegneserienes egen suksessformel: overvelde leseren / spilleren. En viktig grunn til superhelt-serienes suksess er at de overskrider virkeligheten og at de bruker et ekstremt billedspråk. Tegneseriene gir et eksotisk sansebombardement som bare et fåtall Hollywood-filer har matchet. Inntil den nye generasjonen dataspill nå tilbyr fantasiene i tredimensjonal grafikk og stereolyd, noe Playstation 2-produsenten Sony pompøst markedsfører som "the third place".

Når dataspillene i tillegg gir deg selv styringen - ofte i første persons perspektiv - er det ikke merkelig at salget av superheltserier har rast. I spillet Batman: Vengeance kan man selv prøve Batmobilen og Batflyet, og banke skurker som Jokeren og Mr. Freeze. Og i Spider-Man er det fritt frem for skyskaperklatring, mens seriens skaper Stan Lee gir muntlige kommentarer.

Dataspillene overtar ikke bare et marked. De er også i ferd med å overta tegneserienes stempel og rolle som b-kultur. Historiene i spillene er ofte resirkulert fra den mest kulørte delen av amerikansk film og tegneserier. Dataspillene er en virtuell ansamling av de merkelige universene vi kunne lese om i tegneserier for noen tiår siden. I Max Payne, en av årets største spillsuksesser, er til og med introduksjonen og sekvensene mellom spillbrettene formet som en tegneserie. Her spiller du en tidligere politimann som setter i gang en voldelig vendetta for å hevne kone og barn. Klisjéfylte plott er regelen i spillindustrien. Det som i en tegneserie er patetisk, blir tilforlatelig komisk når det er du selv som får være helten.

Samtidig som salget av tegneseriehefter går ned i USA, har salget av tegneseriebøker økt. En del av salget er samlinger av superhelter, men mesteparten av bøkene tilhører andre genre - deriblant genreoverskridende tegneserieromaner. De nylig filmatiserte tegneseriene Ghost World (samtidsdrama) og From Hell (om Jack the Ripper) har begge vært innom bokhandlernes bestselgerlister, og designer-favoritten Chris Wares Jimmy Corrigan har slått uventet godt an.

Tall fra det store franske tegneseriemarkedet bekrefter at det først og fremst er superheltene som mister publikum til dataspillene. På topp ti-listen over fjorårets mest solgte bøker (gjengitt i magasinet L'Express), var det fem tegneserier. De klassiske spenningsseriene XIII (som trykkes på norsk i Agent X9) og Blake og Mortimer solgte oppimot en halv million eksemplarer hver. Andre storselgere var humorseriene Titeuf og Lille Sprint (begge utgitt i egne album på norsk), etterfulgt av spenningsserien Largo Winch (trykkes i Agent X9).

(Trykt i Dagens Næringsliv, desember 2001)