De nordiske tegneseriebibliotekene

I Stockholm og København har tegneseriene fått egne bibliotek. Her tilbys store samlinger for utlån, omfangsrike referanseverk og hyppige utstillinger.

Av Morten Harper

Det svenske Serieteket holder til i Kulturhuset i Stockholm, og finansieres av byens bibliotek. Vi besøkte biblioteket mens de holdt på å flytte ut av sine gamle lokaler i Kocksgatan. Foruten svenske album, har biblioteket store samlinger med danske, amerikanske og franske serier. Noen norske utgivelser har de også. Dessuten er det et omfattende fagbibliotek med bøker og tidsskrifter. Seriene kan lånes med hjem. I tillegg er det en egen lesesalssamling med referanseverk og større albumserier, som Sandman og Linda og Valentin.
Biblioteket ledes av Kristiina Kolehmainen, som er utdannet biblioteker. Hun har drevet Serieteket siden starten i 1996. For henne er tegneserier også en hobby. Hun anslår at de har i underkant av tre tusen titler, en del av dem i flere eksemplarer. I tillegg er det et par tusen franske og danske album som ennå ikke er katalogisert. Samlingen er ordnet etter genre, som fantasy og humor. Målgruppen deres er unge voksne mellom 18 og 25 år, men de har også eldre brukere. Omtrent fjerdeparten av brukerne er jenter.

Kurs og klubb
- Jeg vil at biblioteket skal være noe mer enn bare å låne ut bøker. Jeg vil presentere serier, synliggjøre serieskapere, og hjelpe og oppmuntre de som er interessert i tegneserier eller vil lage serier selv, forteller Kolehmainen.
Det er derfor vi møtes av bobler som skriker "Comics power!" i gangen som leder til selve biblioteket. Over utlånsdisken svever Tintins månerakett, og Donald-samlingene signert Carl Barks er innelåst i pengeskap. Lucky Luke er også tilstede i pappmasjé og skyter sin egen skyggen på den andre siden av rommet. Serieteket har hatt utstillinger med franske l'Association og canadiske Drawn & Quarterly, begge små forlag med unge, dyktige serieskapere. To ganger i uken tilbyr de tegneseriekurs i samarbeid Serieskolan, og skal nå starte opp diskusjonsklubben Checkpoint Charlie.
Serieteket har et innkjøpsbudsjett på omlag 130 tusen kroner i året.
- Jeg prøver å kjøpe serier som ikke alle kjenner til fra før, vi vil være i mediets frontlinje for å si det slik, forteller Kolehmainen. Og brukerne er fornøyd.
- De nye amerikanske utgivelsene er mest populære. Jeg er glad for at vi ikke har mange spørsmål om Fantomet og Donald Duck. Brukerne forstår vi har lite av slike serier. Vi har nå etablert en grunnsamling, hvor jeg har plukket ut litt av det mest. Det er mange klassikere, men jeg har også lagt vekt på nye utgivelser, og da særlig fra mindre forlag.
Ifølge Kolehmainen er svinn ikke noe stort problem. De blir etterhvert kjent med låntagerne, og de som bruker Serieteket er glad for at tilbudet finnes. Av hensyn til holdbarheten, mener hun det absolutt er verdt arbeidet å plaste seriene.

Kulørte København
Det kulørte bibliotek står i front i Københavns hovedbibliotek, godt synlig i vinduet og med snakkebobler og dekorasjon på utstillingsplass. Inger Kandil, som har ledet biblioteket siden starten i 1992, beskriver selv tilbudet som et tegneseriebibliotek for ungdom og voksne. Hovedbiblioteket har en egen barnebokavdeling med barneserier, men de overlapper noe i og med at Det kulørte bibliotek også har serier som er for alle aldersgrupper.
- Du kan vel si det slik at unge men - i tyve-tredve årene - er overrepresentert blant brukerne, forteller Kandil.
Biblioteket finansieres av Københavns hovedbibliotek, samt støtte fra forlag og seriebutikker ved enkelte arrangementer. Med seg i jobben har Kandil en bibliotekar og en kontorassistent. De har i alt 25 tusen eksemplarer til utlån, fordelt på syv tusen titler. Samlingen har hovedvekt på seriealbum utgitt på dansk, og dekker dermed et bredt utvalg europeiske kvalitetsserier. I 1999 har hun 265 tusen danske kroner til innkjøp, og bruker omlag halvparten til danske utgivelser. Av utenlandske serier, kjøper hun mest amerikansk. Kandil forteller at biblioteket brukes flittig, med omlag 140 tusen utlån i året. Det er særlig mye utlån av amerikanske serier.
Seriene kjøper Kandil fra spesialforretninger i byen. Hun får nye titler til gjennomsyn straks de kommer til butikkene. De kjøper opptil femten eksemplarer av et album, men vanligvis ikke mer enn én til fem eksemplarer. Alle albumene blir plastet.
- Det er et mål at seriene skal ut i våre hyller så raskt som mulig. Jeg synes jeg i alle fall må kjøpe ett eksemplar av hver ny tittel. Nå har vi et rimelig stort budsjett, slik at jeg kan være litt mindre striks på kvalitetskravene enn hvis jeg arbeidet i et vanlig bibliotek med strammere rammer, sier Kandil.
- Tegneserieutvalget vårt skal være mangfoldig. Vi er ikke et bibliotek bare for estetisk snobberi eller tegneseriemenigheten. Men jeg er kritisk når det gjelder å ta inn mer enn ett eksemplar av en serie. Det er de gode seriene jeg vil vise frem og spre ut.

Fine utstillinger
Albumene er ordnet alfabetisk på serie - fra Allan Falk via Lucky Luke til Ørkenens skorpioner. Enkeltstående album er sortert etter serieskaper. Biblioteket har dessuten amerikanske album med den bedre enden av superheltsortimentet og mer alternative serier som Bone, Love & Rockets og Cerebus. De har også samlinger med klassikere fra avisstripene. De amerikanske seriene er samlet i store trau, men ikke sortert. Det er en egen Disney-hylle, og en hylle med franske album. I et eget trau finner vi serier på andre fremmedspråk, herunder noe norsk, men mest tysk og italiensk (og Tintin på tibetansk!). Faglitteratur og tidsskrifter er også samlet i egne hyller.
Bakerst i biblioteket er det et leserom med fagbøker, serier på dansk og serier av danske serieskapere utgitt på andre språk.
- Folk kan finne på å sitte her i timevis, forteller Kandil. Med en slik synlig plassering kommer de aller fleste innom og ser hva dette er for noe.
- Svinn er dessverre et stort problem. Vi vet at serier stjeles fra hyllene. Vi så det tydelig da vi hadde en egen hylle for erotiske serier på leserommet, selv om det hele tiden er betjent. Stadig forsvant det serier så vi måtte kjøpe inn samme album flere ganger. Til slutt ga jeg opp å fornye samlingen. Så viktige var da seriene heller ikke. Tyvene har ikke spesielt god smak.
Biblioteket er kjent for fine utstillinger. Når vi er der i august, er det den franske serieskaperen Francois Boucq som får vist frem sine verk i utstillingen "motsetningenes likevekt". Tidligere har de hatt storheter som Enki Bilal, Jean "Moebius" Giraud og Dave McKean på besøk. De har omlag åtte utstillinger hvert år, og én av utstillingene er viet unge serieskapere som ennå ikke er publisert. Målet er å vise nye talenter frem for publikum og forlag.
Denne gangen er biblioteket gjort om til en jungel, med lianer og gangbro - og selvsagt en rekke av Boucqs originaltegninger. Utstillingsrommet viser en scene fra hans album Ubetinget vigepligt, hvor en hai kommer på besøk gjennom kjøkkenveggen! Boucq åpnet selv utstillingen i sommer, og fikk stor oppmerksomhet. Han har for øvrig utgitt ett album på norsk; Det menneskelige eventyrets pionerer. På dansk foreligger blant annet science fiction-serien Månemanden og den magiske krimserien Djævlemund.
- Utstillingene har absolutt betydning for besøk og bruk av biblioteket, sier Kandil.
- De er også viktig for å gi danske serieskapere muligheter til å møte de virkelig store tegnerne, og på den måten få nye impulser. Vi bruker dessuten utstillingene for å synliggjøre nye danske seriealbum.

Mer informasjon:

  • Serieteket i Kulturhuset, Sergels torg. Stockholm. Tlf: 00 46 86428143, Fax: 00 46 86422186.
  • Det kulørte bibliotek, Krystalgade 15. 1172 København K. Tlf: 00 45 33736060, Fax: 00 45 33736020.

    Nyttige tips
    Vi spurte Serietekets Kristiina Kolehmainen om råd til bibliotekarer som skal tilby tegneserier:

  • Forsøk å skape en allsidig samling. Det er viktig med bredde i utvalget, som utvider folks horisont for hva tegneserier kan være.
  • Legg hovedvekten på de nyere seriene.
  • Serier på morsmålet er viktigst. Ta også inn serier på amerikansk eller originalspråket for å gi et bredere tilbud.
  • Forsøk å ha kontakt med forlagene.
  • Ta ikke serier vekk fra hyllene fordi de virker skremmende eller kanskje groteske. Tegneserier skal - som litteratur og kunst - være utfordrende.

    Fem serier
    Vi ba Inger Kandil ved Det kulørte bibliotek vise oss fem serier som bør finnes i ethvert biblioteks hyller:

  • Cages (Kitchen Sink Press) av Dave McKean og Neil Gaiman.
  • Sin City (flere samlinger fra Dark Horse) av Frank Miller.
  • Erindringens magt (Carlsen comics) av Enki Bilal.
  • Peter Pan (flere album fra Carlsen Comics) av Régis Loisel.
  • House of Secrets (DC/Vertigo) av Teddy Kristiansen og Steven T. Seagle.

    (Trykt i Bok og Bibliotek nr. 2 2000)