Fontmaker på fritiden

- Verden trenger nye fonter hele tiden, mener designeren Magnus Rakeng. Selv har han bidratt med Pilot, Envy, Radio og Superduper.

- Det begynte med en tilfeldighet, forteller Magnus Rakeng, når vi spør ham hvorfor og hvordan han lager fonter.
- Typografi bruker de fleste designere. Jeg hadde lyst til å se om jeg kunne klare å lage et helt eget fontsett, om jeg kunne få bokstavenes form til å henge sammen. Mens jeg var halvferdig med det første fontsett, kom Rick Valicenti (sjef for fontsentralen Thirstype, red.anm) til Norge for å holde foredrag. Jeg arbeidet da sammen med Halvor Bodin i Megafon. Vi viste Valicenti en utskrift av foten. Han likte den og oppfordret meg til å fortsette arbeidet. Fonten var Pilot, og den ble ferdig i 1995. Jeg satte den sammen uten å egentlig vite noe teknisk om det å lage fonter.
Men hvem er denne Magnus Rakeng? Han er ansatt som designer i Millimeter Design, og arbeider blant annet med magasinet Psykisk helse. Rakeng var også med og utviklet profil og maler for lørdagasmagasinet i Dagens Næringsliv, men arbeider mest med forgivning av plateomslag. Før han kom til Millimeter, arbeidet han hos Megafon og Union Design. Han er utdannet ved Westerdals og London College of Printing. Selv om han likte Westerdals, var det ikke der han lærte typografi. For en fontmaker har Mac'en mer å by på enn Times og Helvetica.
- Jeg føler meg ikke som en typograf, poengterer Rakeng.
- Til det har jeg alt for liten kjennskap til typografiske regler. Slike regler kan være viktige, riktig bruk av anførselstegn er f.eks. en regel jeg ikke ser noen grunn til å bryte. Men jeg gjør som jeg vil med formen på tegnene.

Overskrifter
Rakeng forteller at når han lager en ny font, er det mest på impuls:
- Det er ren lyst, eller kanskje selvpining - eller hva man nå skal kalle det. Når jeg gjør designjobber, hender det at jeg lager nye fonter kun for de ordene som brukes. Det har kanskje vært starten for noen av fontsettene; jeg har sett mulighetene for å utvikle designet videre etter å ha prøvd ut noen bokstaver.
Resultatet er fire fontsett på like mange år. Etter den første - Pilot - fulgte Envy.
- Jeg var nok litt misunnelig på Aldo Novareses Eurostyle-font, og Envy er preget av den. Jeg er veldig glad i det Novarese har gjort. Han har laget et trettitalls fonter som er helt forskjellige. Noen er helt forferdelige, men så har han også laget Eurostyle.
Den tredje fonten Radio viser nostalgikeren og samleren Rakeng, men også den ironisk distanserte.
- Jeg gjorde Radio fordi jeg hadde lyst til å hente frem stemningen fra gamle skilt. Gammel norsk design interesserer meg, og jeg er fascinert av rosemaling. Selv mener jeg Radio har tendenser vel så mye i retning av rosemaling som av Coca Cola. Jeg er også inspirert av det vi kan kalle østblokk-design; design laget av undertrykte kommunister som er "høye" på amerikanske impulser. Det gir ofte underlige og vakre resultater.
Den nye fonten Superduper ble fullført på tampen av oktober:
- Jeg ville lage en mainstream-font som folk skulle tørre å bruke, men som likevel har personlighet. Mange tegn er Helvetica-aktig, uten at jeg har brukt den som utgangspunkt. Jeg bestemte meg bare for å lage en enkel og ren font.
Rakeng beskriver alle fire fontene som "overskriftsfonter" (Display type).
- Jeg tror ikke jeg passer til å lage antiqua brødtekst. Det krever mer grunnleggende kunnskap om klassisk typografi. I overskrifter kan jeg komme unna med en friere form.
Rakeng mener det viktigste for en font er at den ser bra ut. Han setter estetikken foran lesbarheten.
- Leselighet er noe man lærer seg etterhvert. I en tittel synes jeg man må tåle noe friere form. Det betyr ikke at en font bør være minst mulig lesbar, som det har vært en tendens til de siste tre-fire årene. Det synes jeg er helt teit. Jeg har ikke ambisjoner om å provosere. Med unntak av Radio er alle fontsettene mine veldig lesbare fonter. Viktigst for meg er at formen fungerer i en helhet.

Fra skisse til skrift
I et fullstendig fontsett er det 256 tegn. Rakeng forteller at hver bokstav må tegnes for seg, selv om det finnes noen automatiserte funksjoner i programmet han bruker, Fontographer. Bokstaver med aksenter o.l. kan kobles sammen, slik at hele settet oppdateres hvis man f.eks. endrer a-en. Det er på fritiden han former fontene, og den nye Superduper laget han på et par måneder.
- Først sitter jeg og drodler i notisblokken. Jeg tegner ikke alle tegnene for hånd, men alle de jeg er usikker på prøver jeg ut med slike skisser.
- Deretter tegner jeg bokstavene i Adobe Illustrator. Skissene skanner jeg ikke inn. Jeg tegner alle minusklene og versalene i Illustrator, og så importerer jeg dem i Fonotographer. Her kobler jeg sammen settet og tilpasser bokstavene.
- Fordelen med Illustrator er at den gir oversikt. I Fontographer får du bare se ett tegn av gangen når du tegner. Men jeg liker tegneverktøyene i Fontographer, de er utrolig følsomme.
Det er den fete versjonen av Superduper Rakeng har tegnet fra grunnen av. Resten er modifisert ut i fra den. Det finnes halvautomatiske funksjoner i Fontographer som gjør at man kan lage bl.a. lett- og normal-versjoner. Rakeng har laget både en skisseversjon og outline av Superduper.
- Du kommer litt på vei med de automatiske funksjonene, men må alltid selv justere på tegnene. Å lage outline gikk imidlertid relativt greitt.
- Utfordringen når du lager et fontsett er å ikke bare se på ett tegn, men fonten som helhet.
Rakeng har ikke endret fontene sine etter at de er lansert, men har tenkt på å arbeide videre med Pilot.
- Jeg synes den har kvaliteter, men vet samtidig at det er elementer ved den som ikke er bra.
Han tror ikke det vil komme store forandringer verken i bruk eller utvikling av fonter. Macromedia kommer ikke med nye utgaver av Fontographer, men det finnes et nytt program, Fontlab, som Rakeng ennå ikke har prøvd ut. Han tror designere vil ha variasjon, og tviler på at bestemte fonter vil dominere. Endringene tror han blir størst på Internett.
- Webdesign interesserer meg ikke noe særlig, kanskje fordi jeg føler at sidene egentlig ikke eksisterer. Det er en morsom prosess å arbeide med Mac, men jeg synes ikke at skjermen skal være det siste leddet. Det er ingen vits i å være detaljert hvis produktet bare skal vises i en oppløsning på 72 dpi. Et spesielt problem for fonter, er at man er prisgitt hva brukeren selv har installert på datamaskinen. Det vil nok skje endringer her som gir designeren større kontroll. Likevel synes jeg webdesign er kronglete, det er gjerne mange kokker og store prosjekter som ikke ender opp i så veldig mye.

God typografi
Med forbehold om at han ikke følger så veldig mye med, synes Rakeng at norske designere bruker typografi på en god måte.
- Det hender jeg blir imponert. Selv blir jeg aldri fornøyd når jeg jobber med en font. Jeg synes alltid at den siste jeg har laget er best. Hittil har jeg ikke brukt mine egne fonter, mest fordi jeg er lei av dem når jeg omsider er ferdig. En annen grunn er at jeg vet om svakhetene jeg ikke orket å forandre.
Inspirasjonen henter Rakeng fra all slags kunst han kommer borti, og synes ikke man behøver å gå så langt tilbake i tiden for å få impulser. Det var The Face-designeren Neville Brody som på åttitallet for alvor gjorde design og bruk av fonter interessant.
- Før Brody var det nesten bare Letraset, så det er klart at han var viktig - og dyktig. En jeg selv ser opp til er Barry Deck. Jeg husker da jeg så Template Gothic for første gang. Det var virkelig noe nytt og vakkert. Blant andre som lager fonter nå, synes jeg Suzana Licko (hjemmeside: www.emigre.com, red.anm.) er dyktig. Hun har laget mange av de fontene som er hippe, og hun gjør det ennå. Etterhvert har hun også lurt inn en del klassiske elementer. Fonten Mrs. Eaves bygger f.eks. på Baskerville. Sarah Eaves var John Baskervilles hustru, og da han døde trykte hun ferdig gjenværende bind.
- Av de eldre designerne liker jeg Aldo Novarese, og er som nevnt veldig glad i Eurostyle. Jeg bruker den ikke mye selv, men den er god fordi den er enkel samtidig som den har særpreg. Hvis man ser nøye etter er det mye rare greier i den.
- Selv bruker jeg alt for mye Trade Gothic og News Gothic. Når jeg lager CD-cover med mye liten skrift, er det sikrest å bruke rene, enkle fonter.
- Jeg har problemer med å bruke for spesielle fonter. De blir så personlig for den som har laget dem, det er liksom ikke meg. Hvis jeg trenger en uvanlig font til et oppdrag, lager jeg heller de bokstavene jeg trenger selv. Det er ingen vits i å kjøpe en grønsj-font når man kan lage sin egen på ti minutter.

Distribusjon
Rakeng selger fontene gjennom Chicago-baserte Thirstype, som er knyttet til designbyrået Thirst. Fontene - som finnes både for Mac og PC - selges nå direkte gjennom Internett, fra siden www.thirstype.com. Thirstype har også lisensavtale med Fontshop, slik at fontene selges gjennom deres kataloger. Salget gjennom Fontshop er imidlertid beskjedent, og Rakeng tror hver enkelt font blir mer synlig hos en mindre distributør som Thirstype. Dessuten har Thirstype bl.a. den kjente fontmakeren Barry Deck i stallen, og faglig anerkjennelse trekker interesserte brukere til firmaet.
Rakengs fonter koster 150 dollar for et helt sett, og 39 dollar per vekt. Rakeng mener at i alle fall de store byråene kjøper lisens hvis de skal bruke en font. Det er den første fonten Pilot som har solgt best. Han får ikke noe fast honorar for å lage en font, men 40 prosent av salgsprisen i royalty. Han er godt fornøyd med Thirstype.
- Jeg står nesten helt fritt når jeg lager en ny font, men har en dialog med Thirstype under arbeidet. Når jeg laget Superduper, hadde de bare kommenterer på et par tegn. Men hvis de ikke liker et fontutkast, finner jeg på noe annet. Jeg orker ikke å gjøre ferdig noe som ikke blir solgt.
Spredningen av fontene har gitt Rakeng et omfattende nettverk av kontakter.
- Jeg får ukentlig mail fra folk som jeg aldri har møtt. Det er både fra folk som forteller at de har sett en font jeg har laget og synes den var fin, og andre som jeg kanskje begynner å utveksle ideer og fonter med.

Næringsvett
Pilot er blitt brukt mye i reklamesammenheng, både i Norge og utlandet. Blant produktene Pilot har frontet er amerikanske Barbie, sjokoladene Soho og Peanutcrisp (riktignok i en noe modifisert versjon), Tine skolemelk og Prior kylling. Rakeng sier han ikke er opptatt av hvordan fontene hans brukes av andre.
- Hvis noen gjør et dårlig design med mine fonter, betyr ikke det noe for meg. Derimot gleder det meg hvis noen har gjort noe tøft med en av dem. Jeg er vant til å bruke fonter på alle måter selv, så jeg har ikke noen slik respekt.
Kanskje har stilen som Pilot ligger opptil blitt mer mainstream, mens den var eksperimentell når den ble lansert i 1995. I alle fall er det de siste årene at reklamebyråene har oppdaget fonten.
- Det er merkelig å se at noe jeg gjorde for fire år siden fortsatt lever i den forstand at fontene brukes i jobber som jeg ikke har noen kontroll med. Slik sett blir en font aldri helt ferdig.

Morten Harper

(Trykt i Visuelt nr. 5 1999)