Moores mytologier

Forfatterstjernen Alan Moore leker med populær og esoterisk mytologi.

På åttitallet definerte Alan Moore voksentegneseriene med bl.a. Watchmen. I fjor kastet han seg nok en gang over amerikansk populærkultur med flere månedlige hefter. Promethea - nå på norsk som Inferno-album - er Moores Wonderwoman, med en vakker kvinne med superkrefter som hovedperson. Promethea var ei jente som for flere hundre år siden ble hentet inn av gudene i deres verden av myter og fiksjon. Siden er hun blitt kanalisert gjennom skildringer i tegneserier og litteratur. Serien skildrer dels det fantasiplanet som Promethea lever i, og dels en forvrengt utgave av vår samtid hvor ei jente er utvalgt som den nye Promethea.

Moores fantasiverden er oppfinnsom og han blander tradisjonelle eventyr (bl.a. Rødhette og ulven) med krimfortelling. Men uansett hvor dyktig konstruert serien er, må vi konstatere at Moore gjør lite annet enn å resirkulere populærfiksjon. Resultatet blir kitsch, og det er vanskelig å bli engasjert i serien. Visuelt briljerer imidlertid Moore og tegneren J. H. Williams III. Sideløsningene er flotte, og de planter detaljer som gjør miljøet livaktig.

Alan Moore m.fl.: Promethea (Bladkompaniet).

Morten Harper

(Trykt i Mann # 41)