Større enn Hårek

Pondus har blitt landets største avistegneserie, og i dag utgis den andre boken med seriens samlede striper.

tegneserier Morten Harper Boken "Pondus: Første omgang" ble fjorårets storselger blant norske tegneserier med 30 000 eksemplarer. Den nye samleboken, i tråd med seriens fotballfetisj kalt "Andre omgang", har et førsteopplag på hele 25 000. Boken samler Frode Øverlis humorserie kronologisk, med omtrent 400 striper og 32 helsider fra årene 1998-99.

Ifølge tall fra distributøren Strand & Øverli er Pondus nå landets mest utbredte avistegneserie. 35 norske aviser trykker serien fast, med Ringerikes Blad som foreløpig siste tilskudd. Dermed har amerikanske "Hårek" mistet sin mangeårige førsteplass blant avisstripene. I forrige måned begynte serien dessuten i sin første danske avis: Berlingske Tidende, hvor den overtok for ingen mindre enn "Tommy og Tigern". Her hjemme fortsetter salget av serieheftet "Pondus" å øke, og opplaget ligger nå på 90 000 per nummer. Det er bare "Donald Duck & Co." som selger mer.

Serien har - til tross for flere forsøk - ikke fått innpass hos de amerikanske syndikatene, som ikke har sans for de utallige fotballreferansene og den grovkornede humoren. Men den ble i alle fall gjort tilgjengelig for et internasjonalt, om enn noe smalere, publikum da en entusiast ved Universitetet i Oslo sørget for oversettelse til latin. Større kommersiell betydning har det nok at "Pondus" daglig publiseres på engelsk på hjemmesiden til nettleser-firmaet Opera. I foregangslandet Japan er tegneseriestriper og korte animasjoner med seriefigurer populært også på mobiltelefonen. Med Operas utvikling av programvare for mobiltelefoner, er "Pondus" godt posisjonert til å prege også denne siden ved tegneseriemediet.

"Andre omgang" er en usedvanlig morsom bok. Øverli har her utviklet og gjort oss kjent med figurene, og den typisk forenklede, kantete tegnestilen har blitt like innarbeidet som signaturen. Den artige tegnestilen er i seg selv en viktig grunn til at så mange liker "Pondus" så godt. Mens Øverli i starten så ut til å ville karikere virkeligheten, har han utviklet en stil som lever etter egne premisser. Stilen er ulik alle andre striper, og et kjapt blikk eller et par streker er nok til å kjenne igjen serien. Ingen tegner skummende ølglass, fotballer eller stygge damer som Frode Øverli. I tegneseriebransjen kalles dette godt håndverk. Markedsførerne vil sikkert kalle det merkevarebygging.

"Pondus" har et markant persongalleri, og Øverli trekker overdrivelsene et par hakk lenger enn de fleste andre stripeseriene. Ideene er ofte oppfinnsomme og de er alltid poengtert fortalt. Dessuten treffer serien lesere i alle aldersgrupper. Ungene tiltrekkes av de viltre tegningene og har sin representant i Pondus' sønn. Far kan humre over godslige Pondus. Mor kan sympatisere med Pondus' kone. Og beleven "ungdom" kan more seg over Jokkes desperate sjekkefremstøt.

Øverli er flink til å bruke fenomener - for ikke å si fordommer - som de aller fleste har et forhold til. "Pondus" er fantastenes serie. Det er mannen som skriver til Amnesty International fordi kona ikke lar ham se fotballkamper; mastodontdamer på busstur i Dundreklubbens Tubaorkester; utdrag fra verkene til en kronisk mislykket tegneserieskaper; og oldboys-tacklinger så parykken ramler av. Eneste motpol er seriens morsfigur - Pondus' kone - som med sin normalitet tydeliggjør de andres galskap.

Noe av forklaringen på suksessen er også at serien har blitt markedsført av en egen agent (Håkon Strand). Det er uvanlig for norske tegneserier. Stripemarkedet - korte serier rettet til avisene - var lenge styrt av de tre syndikatene Bulls Press ("Hårek", "Fantomet" og "Billy"), Europapress ("Tommy og Tigern", "Foxtrot" og "B.C") og PIB ("Dilbert", "Pusur" og "Knøttene"). Ingen av dem viste evne eller vilje til å få frem nye norske serier. Og avisredaktørene virket fornøyd med å få ferdige seriepakker fra syndikatene. At "Pondus" nå har overtatt posisjonen som den største avisstripen marker definitivt at de tre syndikatenes hegemoni er brutt.

Inntektene fra suksesser som "Knøttene" og "Pusur" kommer vel så mye fra tegnefilmer, håndklær, matbokser og andre produkter som selve stripene. "Pondus" har foreløpig nøyd seg med en kalender. Øverli og hans agent har takket nei til forslag om ølglass, skoledagbok og bruk av figuren i reklame. Et tegnefilmprosjekt er utsatt på ubestemt tid, og man avventer Trøndelag Teaters initiativ om å lage skuespill av serien. Ifølge Strand & Øverli vil "Pondus" totalt omsette for 20-25 millioner kroner i år.

Frode Øverli: "Pondus: Andre omgang". Bladkompaniet.

(Trykt i Dagens Næringsliv 22. oktober 2002)