Sympatisk surpomp

Denne uken kommer Harvey Pekar på norske kinoer. I Pekars serier er det verken glamour eller superhelter, men oppriktige og biske betraktninger som har gitt ham kultstatus.

tegneserier Morten Harper American Splendor er ingen typisk tegneseriefilmatisering. Harvey Pekars (64) selvbiografiske serier om en tur på butikken, å skifte lyspære eller irriterende snøfall har ikke annet til felles med X-Men og Hulk enn at de prater i bobler. Det er altså ikke dragsuget fra superheltfilmatiseringene som har ført Pekar til lerretet, men snarere suksessen til den alternative tenåringsfilmen Ghost World og dokumentaren Crumb, om Pekars samarbeidspartner Robert Crumb. Filmatiseringen av American Splendor har vunnet priser både ved Cannes- og Sundance-festivalen.

Pekar gjør et poeng av at seriene kommer "rett fra Clevelands gater". Han forteller poengtert og ukomplisert, og har liten sans for symbolisme eller å krydre hendelsene med ekstra drama. Denne tegneserienaturalismen er likevel ofte morsom fordi Pekar er en bisk kverulant, men mest av alt er det en gjennomført oppriktighet som preger serien. Pekars åpenhjertige fortellermåte har preget en rekke yngre serieskapere. Han var et forbilde for de mange selvbiografiske seriene fra USA på nittitallet, og er tydelig blitt lest av norske alternativtegnere som Christopher Nielsen.

I de mange hverdagslige seriene hans er det en underforstått eksistensiell kamp som er både interessant og gripende. Pekar selv er mer motsetningsfull og vanskelig å forstå enn seriene hans. Inntil han for et par år siden gikk av med pensjon, hadde han en alminnelig kontorjobb på et sykehus i Cleveland. Han har ingen universitetsutdannelse, men etter systematiske egenstudier har han inngående kunnskaper om historie, litteratur og musikk.

Pekar er altså en arbeiderklasse-intellektuell. Og det er flere motsetninger: Han er på en gang både optimistisk og pessimistisk. Politisk svinger han mellom det reaksjonære og liberale. Strømmen av hatske utfall mot alt han ikke liker, fra kommersialisme til bilen som ikke starter, gjør ham til serienes største surpomp. Samtidig skildrer han seg selv såpass innsiktsfullt og kritisk at han også fremstår sympatisk.

Det er ikke Pekar selv som tegner American Splendor. På midten av 60-tallet møtte han underground-tegneren Robert Crumb på et bruktutsalg for jazzplater. Da Crumb senere illustrerte et av hans første manus, bestemte Pekar seg for å bli serieforfatter. De personlige seriene hans var imidlertid ikke noe for de store forlagene, så Pekar utga selv i 1976 det første heftet av American Splendor. Siden har det kommet omtrent ett nytt hefte i året. Foruten Crumb, har Pekar samarbeidet med anerkjente tegnere som Frank Stack, Joe Sacco og Gary Dumm.Storverket sitt laget Pekar på nittitallet: Our Cancer Year (Four Walls Eight Windows) handler om hans og konas kamp mot Pekars kreftsykdom. Serien får fint frem de vare nyansene i en utmattende tilværelse. Selv små detaljer som opprydding i gamle papirer eller snømåking gir nytt livsmot eller depresjoner.

Ved siden av de selvbiografiske seriene, har Pekar også laget en del andre dokumentarserier. En målsetning for han har vært å ta for seg personer eller hendelser som han mener ikke har fått tilstrekkelig anerkjennelse. Den siste større serien er Unsung Hero (Dark Horse) om afroamerikanske soldater under Vietnam-krigen, fortalt gjennom opplevelsene til en av dem.

På andre halvdel av 80-tallet var Pekar flere ganger gjest på David Letterman-show. Hans småkeitete opptreden slo godt an, men Pekar ble lei av å stille på showet som det han mente var en parodi på seg selv. På en sending sommeren 1987 begynte Pekar å kritisere selskapet General Electric, som året før hadde kjøpt TV-selskapet NBC hvor showet da ble sendt. Da Pekar trakk frem eksempler på ulovligheter begått av selskapet, ble det en heftig krangel mellom ham og Letterman. Amper stemning ble det også de neste gangene Pekar var med på showet. Tilskuerne trodde det bare var spøk, men ifølge Pekar var kranglingen reell.

De siste fire årene har Pekar vært kommentator for radiostasjonen WKSU, og han skriver fortsatt anmeldelser av musikk (jazz og blues) og bøker. I 2002 fikk han igjen kreft, men behandlingen har også denne gangen hjulpet. For nettsiden www.moderntales.com arbeider han med en biografisk serie om jazzmusikere.

Ingen av Pekars serier er utgitt på norsk. I fjor høst kom det derimot en tykk amerikansk samlebok: American Splendor - The Life and Times of Harvey Pekar (Ballantine Books).

(Trykt i Dagens Næringsliv 21. januar 2004)