Illustrerte klassikere er ikke som før

Fargesprakende og vital versjon av Dr. Jekyll & Mr. Hyde og eksotiske folkeeventyr fra Japan i en ny satsing på illustrerte klassikere.

Robert Louis Stevensons skrekkdrama Dr. Jekyll & Mr. Hyde, opprinnelig utgitt i 1886, er flere ganger gjenfortalt som tegneserie. Både i tradisjonell kortversjon i serien Illustrerte klassikere på sekstitallet og i en mer fri erotisk fortolkning av italienske Milo Manara på åttitallet. Manaras landsmenn Lorenzo Mattotti og Jerry Kramsky har nå laget den definitive tegneserieversjonen: romanens tidsånd og de psykologiske spenningene er overbevisende skildret, og de ekspressive tegningene gir en helt spesiell følelse av hovedpersonens angst og desperasjon. Tenk deg en film regissert av Robert Wiene (Dr. Caligaris kabinett) med Edvard Munch som art director, og du fornemmer stemningen i serien.

Mattotti er tegnernes tegner. Han er en av de mest interessante europeiske tegneserietegnerne de siste tyve årene, og har fått en rekke priser, kronisk kritikerros og beundring fra kolleger. Han er dessuten en veletablert illustratør i hjemlandet. Ingen av seriene har derimot gitt ham noe stort kommersielt gjennombrudd. Mattottis påvirkning på andre serieskapere har vært desto større. Han arbeider både i en fargesprakende malt stil og en mer minimalistisk stil med strektegninger i sort/hvitt. Designeren og serieskaperen Dave McKean (Sandman) er blant tegnerne som har vist til Mattotti som et viktig forbilde.

Figurene i Dr. Jekyll & Mr. Hyde er karikert tegnet med runde, myke former. Bakgrunnen er derimot rettlinjet og strikt. Fargebruken er både beskrivende og dekorativ, men først og fremst uttrykker den stemninger og følelser. Som et barometer for hovedpersonens sinnstilstand veksler Mattotti mellom intense røde farger, kjølig blått og dunkel gulgrått. Denne subjektive stilen er tydelig i de mest aggressive sekvensene, hvor motivene er tegnet som abstrakte former.

Teksten i serien er bearbeidet av Mattottis faste makker Jerry Kramsky. De bruker overraskende mye fortellertekst. Man skulle tro de ekspressive tegningene kunne formidle stemninger og følelser tydelig nok alene. Det gjør de for så vidt også. Men den dagbokaktige teksten med Henry Jekylls kritiske selvforståelse presiserer tegningenes fornemmelser, og gir en sterkere nærhet til hovedpersonen. Teksten styrer dessuten lesetempoet slik at de viktigste sekvensene får ekstra oppmerksomhet.

Et hovedpoeng i serien er den sosiale kritikken som ligger i historien. Jekyll forteller hvordan han tidlig lærte å undertrykke sine behov for å tilpasse seg samfunnet. Når han ikke lenger kan holde tilbake de fortrengte behovene skaper han en ny, dyrisk personlighet som han lever ut lystene gjennom. Viktoriatidens puritanske moral fører med andre ord til en pervertering av hans menneskelige behov.

Dr. Jekyll er vitenskapsmann, og lager et serum som gjør ham til den driftige Mr. Hyde. Som en tidlig (riktignok mer drastisk) versjon av lykkepillen forsøker han altså å renske opp i følelseslivet på kontrollert vis. Men Mr. Hyde blir en stadig mer markant del av hans personlighet. Det er en personlig tragedie når han ikke lenger klarer å lage serumet for å forvandle seg tilbake, men også en fallitt for det rasjonelle vitenskapsidealet.

Dr. Jekyll & Mr. Hyde er en av seriene i det amerikanske forlaget NBMs satsing på litterære bearbeidelser. Utgivelsene skiller seg fra de gamle Illustrerte klassikere med et høyere kunstnerisk ambisjonsnivå. Seriene er ikke ment som lett tilgjengelige kortversjoner av bøkene, men nye fortolkninger. Utvalget av titler er dessuten mer utradisjonelt. Innimellom Jungelboken, Franz Kafkas noveller og Oscar Wildes eventyr finner vi nykommeren Patrick Atangans japanske folkeeventyr: The Yellow Jar.

Boken inneholder to eventyr. I "The Yellow Jar" finner en fisker en gul krukke med en vakker kvinne. De blir forelsket, men hun blir fanget av en demon. Eventyret skildrer hans leting og prøvelser for å få henne tilbake. "Two Chrysanthemum Maidens" handler om to ganske så spesielle villblomster som plutselig vokser opp i en munks velpleide hage.

Atangan har en ren og elegant tegnestil, inspirert av både japanske treskjærte trykk og europeisk Art Nouveau. Tegningene er dekorative som tablåer, men fungerer ikke like godt som tegneseriesider. Sidene mangler bevegelse, og det gjør at serien som helhet blir stillestående. Det er ikke hver dag man leser japanske folkeeventyr, så serien har stor eksotisk interesse. Det historiske miljøet i seriene er presist og flott tegnet.

Lorenzo Mattotti og Jerry Kramsky: Dr. Jekyll & Mr. Hyde. 64 sider. NBM. 2003.
Patrick Atangan: The Yellow Jar. 48 sider. NBM. 2002.

Morten Harper

(Morgenbladet 28. mars 2003)