Substans i suksessen?

Som en yngre og mer selvsikker Bridget Jones kledd i sort, har Lises goth-heltinne Nemi blitt et forbilde for tegneserielesende jenter og kjærlighetsobjekt for gutta, skriver Morten Harper.

tegneserier
Morten Harper

"Vær fri og grusom," sier rockelegenden Alice Cooper til tegneserieheltinnen Nemi. Det er et slagord serieskaperen Lise (25) - fullt navn: Lise Myhre - også har tatt til seg. I det nye Nemi-albumet "Fri og grusom" våger hun mer enn før, og lykkes langt på vei.

Den humoristiske stripeserien Nemi trykkes i ti aviser, blader og nettsteder i Norge og Sverige, bl.a. Dagbladet, Larsons gale verden og online.no. Fra før har serien kommet i to utsolgte album, og sommerens utgivelse har hele 30 000 i opplag. Blant de norske seriene slås det bare av Frode Øverlis Pondus. Lise har ifølge forlaget Bladkompaniet bidratt til å trekke nye lesere til tegneseriene, ikke minst ungdom og kvinner.

Nemi ble introdusert i serieheftet Larsons gale verden i 1997. Da het Lises serie De svarte sidene, og fokuserte på goth-miljøet. Siden har serien klokelig skiftet navn etter hovedpersonen, og referanserammen er utvidet. Nettopp Lises teft for situasjoner som mange kan kjenne seg igjen i, er viktig for seriens popularitet. Sentrale tema er uteliv, sjekking, venninneprat og hets av Britney Spears. Lise har også vært flink til å selge serien sin. Etter at hun i 1999 fikk debutantprisen ved Raptus tegneseriefestival, har Nemi blitt daglig serie i Dagbladet. Tidligere i år satte Lise sammen en CD med goth-relatert musikk som lydspor til serien. Det er ikke gjort før i Norge, men er ikke uvanlig i for eksempel japansk tegneseriebransje. Nå har hun inngått et samarbeid med tegneserieagent Håkon Strand, som med stor suksess selger Frode Øverlis Pondus.

Det viktigste er likevel Nemi selv. Hun er en markant hovedperson - pen og tøff-i-trynet, men også søt og sjarmerende. Lise selv har beskrevet Nemi som "egentlig søt og snill, men litt bitter fordi verden ikke alltid er slik som hun kunne ønske." Denne oppgittheten over andres dumskap er en gullåre av identifikasjonspotensial. Det gir også serien og figuren sjarm at Lise tegner i en enkel stil med mange overdrivelser. Nemis ansiktsuttrykk karikeres på en måte som enhver standup-komiker bør misunne henne. Skal vi tro responsen fra leserne, vil jentene gjerne være som karismatiske Nemi, mens mange gutter har forelsket seg i henne.

Seriens popularitet er ubestridelig. Imidlertid synes jeg situasjonene i serien har vært for lite spisset til å være morsomme. Det nye albumet markerer og oppsummerer en lovende utvikling for serien. Nemi har fått mer substans. Det ser vi best i den nye 15 siders historien som åpner albumet. Lises forrige historie - i fjorårets julealbum - hadde noen friske kommentarer, men hang ikke sammen som fortelling. Den nye historien har derimot en elegant sirkelkomposisjon, med flere underhandlinger som knyttes naturlig sammen. Lise våger her mer som serieskaper. En 70 årig forfyllet transvestitt som Nemi møter på byen, er nettopp slik galskap serien trenger for å bli spissere. Samtidig har serien mer alvorlige elementer. Nemi har i en del striper vært opprørt over bl.a. dyreforsøk, men kommentarene har vært enkle og tilgjorte. Her er skildringen mer personlig og relevant. Nemi møter goth-helten Alice Cooper, som ser ut som en blanding av sirkussjef og trollmann (fremtoningen har mye til felles med Neil Gaiman og Michael Zullis offisielle Cooper-tegneserie The Last Temptation). Han forteller henne om betydningen av å tro på seg selv og sine valg. Det er en svakhet ved serien at moralen så entydig er presset inn i Coopers monolog, og virkelighetsbruddet kan være vanskelig å kjøpe. Men aksepterer vi livsholdningen til drømmeren Nemi fungerer dette bra. Cooper er talerør for Lise til å si noe som utvilsomt er viktig, og treffer mange av Nemis fans. Sekvensen gir et lag av alvor i serien som ellers lever på fleip og distanse. Nemis nye lærdom kobles dessuten fint til resten av historien, og da på en mer underforstått måte.

Lise har en gjennomført tegnestil. Motivene er flatt tegnet uten skyggelegging eller skravering, og billedkomposisjonen er fokusert. I en lengre historie får Lise bedre rom til å vise seg frem som tegner, og det er fin flyt i bildeforløpene selv om de aldri er spektakulære. Nemis dagboksnotater er innfelt i serien, og etablerer en ramme for historien samtidig som kommentarene gir et ekstra humoristisk lag.

Resten av albumet er opptrykk av striper. Serien er blitt spissere, med hulemenn som klubber damer på byen, og Nemi som kysser drømmeprinsen så han blir en frosk. Den monotone billedbruken holder fokus på poengene, men er kjedelig når man leser stripene samlet. Det er også en del gjentagelser og forutsigbarhet. Det er mye uteliv og fyll for supersingle Nemi, og flere av stripene om fyllenerver er like. I andre striper skjønner man allerede etter første eller andre ruten hva som blir poenget.

Lise: Nemi: Fri og grusom. Bladkompaniet.

(Trykt i Dagens Næringsliv 23. august 2001)