En stakkars ensom cowboy

Med Morris' død har tidenes westernparodi og en av europeiske tegneseriers fem store mistet sin opphavsmann. Men Lucky Luke rir videre i en ny tegnefilmserie.

"I'm a poor lonesome cowboy and a long long way from home…" Lucky Luke avslutter episodene med å ri syngende inn i solnedgangen. Slik settes punktum i en serie tuftet på knusing av westernklisjeer. Nå kan imidlertid bli alvor av ensomheten. Seriens opphavsmann Maurice de Bevère - med signaturen Morris - døde av en blodpropp i lungene mandag 16. juli, 77 år gammel. Med nærmere nitti album om Lucky Luke og hunden Rattata, laget han en av Europas mest omfangsrike og populære tegneserier.

Over 250 millioner album er solgt verden over. På syttitallet ble det laget flere tegnefilmer basert på serien, og på nittitallet spillefilm med Terence Hill i hovedrollen. Det er også laget en Lucky Luke-musikal, og cowboyen har endog vært frontfigur for tekno-samleplaten Lucky Dance med bl.a. Faithless og Prodigy. I september starter en ny tegnefilmserie på fransk TV. Den består av 52 avsnitt på 26 minutter, og er med et budsjett på 120 millioner franc en av de dyreste franske animasjonsfilmene noensinne.

Lucky Luke er en favoritt også blant norske tegneserielesere. Serien startet i Tempo i 1971, og fikk en egen albumserie to år senere. Det er utgitt 66 album av Lucky Luke og 12 album av spinoff-serien Rattata. Det siste albumet Morris laget - "L'Artiste peintre", med den kjente westernmaleren Fredric Remington - utgis på norsk neste år.

Det er fortsatt uvisst om serien vil fortsette etter Morris' død. De økonomiske argumentene for er sterke. Lucky Luke er en av de fem store klassikerne innen europeiske tegneserier, sammen med Tintin, Blake og Mortimer, Asterix og Sprint. Hergé nektet andre å fortsette Tintin. Likeledes er det lite trolig at Asterix vil videreføres av andre når Albert Uderzo slutter å tegne. Sprint har derimot skiftet serieskapere flere ganger, og Edgar P. Jacobs' Blake og Mortimer er startet opp igjen med stor suksess. Morris og hans forlag har fulgt kommersielle trender, og lansert en egen Rattata-serie og dessuten Lucky Kid om Luke som barn. Siden René Goscinnys død i 1977, har Morris samarbeidet med flere manusforfattere og tegnere. Medarbeiderne hans vil sannsynligvis fullføre albumet "La Légende de l'Ouest" som var under planlegging. For en cowboy som trekker raskere enn sin egen skygge kan det finnes et liv etter opphavsmannens død.

Humor og spenning
Morris ble født 1. desember 1923 i Courtrai, Belgia. Han lærte seg animasjonsteknikk gjennom brevkurs, og 20 år gammel begynte han å arbeide for det belgiske tegnefilmstudioet CBA. Da firmaet gikk konkurs rett etter andre verdenskrig, livnærte Morris seg som illustratør for magasinet Le Moustique. I 1946 laget han den aller første historien med Lucky Luke: "Arizona 1880", trykt i L'Almanach Spirou 1947 (!). Året etter ble figuren fast innslag i ukebladet Journal de Spirou (Spirou er den franske tittelen på Sprint), og siden 1949 er serien samlet i egne album.

Under et opphold i USA, traff Morris i 1949 den da middelmådige serieskaperen René Goscinny. Han vanket i kretsen rundt MAD Magazine, men fikk trykt få serier. Da Morris kom tilbake til Brüssel i 1954, lot han Goscinny skrive manus til Lucky Luke-episoden "Jernhesten". Morris laget deretter et album selv ("Blåføttene kommer"), før Goscinny ble seriens faste forfatter.

Morris' bakgrunn som animasjonstegner er tydelig i de første episodene. Den runde streken og billedbruken minner om tidlig amerikansk tegnefilm og Floyd Gottfredsons Mikke Mus-tegneserier. Morris endret raskt stilen i en mer realistisk retning, og Luke selv ble høyere, slankere og mer heroisk i utseendet. Samtidig ble action og spenning mer fremtredende i serien. Med Goscinny (som også skrev Asterix og Iznogood) som forfatter ble serien en mer rendyrket humorserie. Luke begynte å skyte av motstanderne pistolene fremfor å drepe dem, han drakk brus og han stumpet etter hvert også røyken (et skjedde riktignok først i 1983, og ga Morris en æresmedalje fra Verdens helseorganisasjon).

Kreativ kontroll
Morris har foruten La Chronique du 9e art, som han laget sammen med Pierre Vankeer på sekstitallet for et belgisk magasin, utelukkende arbeidet med Lucky Lukes univers. Han har flere ganger skiftet forlag til serien, dels av økonomiske grunner, men også for å få kreativ kontroll. I 1990 etablerte han sitt eget forlag Lucky Productions.

Lucky Luke er en serie som like gjerne kan leses av barn som voksne. Morris' tegnestil var parodisk uten å være karikert i samme grad som for eksempel Asterix. Han var en effektiv tegner med god sans for timing, og nyskapende i bruken av farger for å formidle sinnsstemninger og skape visuelt fokus. Tegnestilen er tiltalende også for de yngste, og det er mye enkel situasjonskomikk i serien.

Serien er en satire både på det historiske Ville Vesten og populærkulturens forestillinger om epoken. Ikke i noe medium er det laget bedre westernparodi enn Lucky Luke da Morris og Goscinny var som mest inspirert i perioden 1965-75, med klassikere som "Calamity Jane", "Dilligencen" og "Ma Dalton". Serien er humoristisk, men den har også ekte cowboystemning med faktiske personer og hendelser. Denne pikante "autensiteten" sammen med gjesteopptredener fra moderne kjendiser gjør serien unik. Hvor ellers ferdes Calamity Jane, Jesse James og Billy the Kid, sammen med Alfred Hitchcock, Robert Mitchum og David Niven?

MORTEN HARPER

(Trykt i Aftenposten 31. juli 2001)