Kropp som surrealisme

Akrobatiske arketyper i Bjørn Bjarres ungdomsserier, mens Dave Cooper bruker dyrefigurer for å fortelle om pubertetens kroppslige sprang.

Surrealistisk, naivistisk og minimalistisk. Vi trenger -iskene for å beskrive Bjørn Bjarres tegneserier fra åttitallet, som nå utgis i eget hefte. Bjarre er i dag etablert kunstner med skulpturserien "Abstrakt følelse" som hovedverk. Hans interesse for tegneserier så vi senest i "Goofy and the Sioux", hvor han har innarbeidet en Langbeinmaske, og dermed aktiverer Disney-universet som referanse.

Samlingen "Kom" foregriper tema og til dels motiver i Bjarres senere skulpturer og tegninger. Her brukes kroppen som stilisert form, med forenklet - for ikke å si deformert - anatomi. Menneskekroppens elementer er for Bjarre legoklosser, som han bryter opp og setter sammen på nye måter. Heftet er dessuten interessant som historisk dokument. Seriene ble opprinnelig trykt i undergrunnsbladene Weird Ideas og Kraftig Kost. De hadde små opplag og spredning, og er vanskelig å oppdrive i dag. Det er bra at Jippi Forlag kjenner egne røtter, og bidrar til at denne delen av tegneseriehistorien ikke bare blir liggende i samlepermene til en håndfull personer.

Undergrunnsblader har ofte liten redaksjonell styring, og det er fritt frem for bidragsyternes ideer. Det betyr at mye uinteressant kommer på trykk, men også at seriene kan bli mer direkte og ektefølt. Bjarres serier er ungdomsarbeider. Selv om han her er en tegner under utvikling, er den flate stilen imponerende konsekvent i sin naivisme. Figurene er tegnet i konturer, til tider så enkle at de nesten er strekmenn. De er ikke individer, men arketyper eller generiske mennesker. Den enkle og elegante stilen gjør at personene er livaktige selv om de mangler personlighet.

Bjarre har beskrevet seriene som "minimalistisk-surrealistiske ikke-verbale serier om initiasjonsritualer, mellommenneskelig kommunikasjon, identitet og fremmedgjøring." Seriene er mer til å fornemme enn å forstå. De er banale, men sjarmerende. Situasjonene og symbolikken er mer abstrakt stemningsskapende enn konkret meningsbærende. Seriene er korte, ofte bare en side. De skildrer et forløp, men sjelden en utvikling mot et klart mål eller sluttpoeng. Det er selve den visuelle prosessen - endringene i motivene - som er serienes innhold. De kroppslige bevegelsene, fra alminnelig gestikulasjon til ekstremkarikert stretching, uttrykker følelser og stemninger. Ikke gjennom vår identifikasjon med figurene, men fordi figurene er form og komposisjonselementer. De fleste seriene har faste utsnitt, som et titteskap vendt mot en scene. Denne statiske formen fokuserer og får frem de små endringene som skjer.

Pubertetslengsler er utbredt i Bjarres serier. Den deppa og fremmedgjorte stemningen er tydeligst i tosideren "Kjærlighet", hvor utsnittene dreier rundt den skulpturaktige, lengtende hovedpersonen. Bjarres enkle stil gjør likevel at lengselen også kan være lekende, som i "Kliningen" hvor to personer kysser seg sammen til én. Mens Bjarre tegner klinisk observerende, er "Dan & Larry" av Dave Cooper bevisst frastøtende. Seriens klinesekvens er heslig, og et sterkt subjektivt uttrykk for hovedpersonens angstfylte forhold til kropp og kjønn.

Amerikanske Cooper har fra før laget den prisbelønte hefteserien "Weasel", og arbeider også med tegnefilm og barnebøker. Hovedpersonene i serien er den 12 år gamle anda Dan og kompisen Larry, en 26 år gammel cyborg med overdimensjonert hjerne. Serien innfører surrealisme og nevroser i den koselige funny animal-genren, som er uløselig knyttet til Disney og trygge familieverdier. Anda Dan har svært så reelle problemer og de andre figurene har mange mørke sider. Patrick McEown skriver i bokens forord: "dette er ikke et forsøk på å rive ned huset Disney bygde… Det er snarere en tur ned i kjelleren for å inspisere renovasjonen."

"Dan & Larry" er en forskrudd fabel om pubertet. Dan representerer endringer i kroppen og driftene, og ønsket om å ville slippe vekk fra disse endringene og dermed seg selv. Det handler også om en intellektuell og følelsesmessig modning, hvor troskyldigheten må vike når folk utgir seg for være hjelpere men egentlig er trusler.

Cooper er synlig inspirert av Underground-legenden Robert Crumb. Det gjelder ikke bare bruken av koselige figurer med nevroser eller fikseringen på fyldige damelår. Skraveringene og hvordan Cooper skaper fylde i tegningene har mye til felles med Crumb. Cooper bruker likevel teknikkene på sin måte, og er absolutt ingen kopist. I hans surrealistiske univers har selv stoler og hus organisk form. Han kliner på med så mye kroppsvæsker og seksualsymbolikk at det blir like ubehagelig som pubertetens kviser. Og det er vel nettopp slik Dan føler det.

Det er mer driv over historiene i Coopers "Weasel", og surrealistisk tenåringsangst er en utslitt genre. "Dan & Larry" trasker rundt den begrensete tematiske kretsen et par runder for mye. Likevel: Dette er en sterk serie, ikke minst på grunn av Coopers utmalende groteske tegninger. Han viser abstrakt angst i konkrete bilder. Serien handler mye om seksuell usikkerhet - både i forhold til legning og det å våge intimitet. Gjennom den surrealistiske formen blir serien likevel ikke beklemmende privat.

Både Bjarre og Cooper har egne nettsider: www.bjarre.org og www.davegraphics.com.

Morten Harper

Bjørn Bjarre: Kom - Utvalgte tegneserier og tegninger (1985-1989). Jippi Forlag. 2001
Dave Cooper: Dan & Larry: Don't Do That!. Fantagraphics Books. 2001

(Trykt i Morgenbladet 2. november 2001)