Fabler for voksne

Kan amerikansk fantasy, demoniserte superhelter og hardkokt krim trekke kresne lesere til tegneseriehyllene?

tegneserier
Morten Harper

Det er humorseriene som virkelig selger i Norge. Likevel fordobler Bladkompaniet i år frekvensen av albumserien Inferno til månedlige utgivelser. Salget av fjorårets utgivelser lå mellom fem og åtte tusen eksemplarer. I og med høy utsalgspris (42 kroner, som er det dobbelte av et vanlig seriehefte) gir seriene overskudd, men salget er beskjedent i et marked hvor det årlig omsettes omlag 20 millioner eksemplarer. Ukebladet Donald Duck & Co. utgjør nærmere halvparten av dette markedet (omlag 180 000 per nummer). Andre storselgere er månedsbladene Tommy og Tigern (30 000) og Conan (25 000).
Bladkompaniet tror flere utgivelser vil trekke nye lesere til Infernos cocktail av amerikansk fantasy, krim og science fiction. Redaktør Sigbjørn Stabursvik forteller at "målet er å nå flere enn de som saumfarer tegneseriehyllene hver uke. Vi vil etablere Inferno som et kvalitetsstempel. Ved å gjøre seriene til et konstant tilbud, som fornyes hver måned, blir de mer synlige, får mer oppmerksomhet og forhåpentligvis flere faste lesere."
Massedistribusjonen gjennom ca. fire tusen av Bladcentralens utsalgssteder er ifølge Stabursvik en avgjørende forklaring på tegneserienes utbredelse i Norge. Det er like mange utsalgssteder i Norge som i USA, hvor tegneserier i all hovedsak selges gjennom spesialforretninger. Samtidig er det et problem for smalere utgivelser som Inferno at det norske markedet vektlegger lav pris og høyt opplag.
Stabursvik medgir at de vet lite om hvem som leser Inferno-seriene. Med en så lav utbredelse, gir alminnelige mediebruksundersøkelser ingen pålitelig statistikk. Målgruppen er "alminnelig kulturinteresserte", ikke minst de som har sluttet å lese tegneserier fordi de ikke lenger fant noe av interesse.

Det var Sandman som for et par år siden gjenåpnet det norske markedet for voksenserier. Neil Gaimans fantasyepos er med også blant årets Inferno-album, men ellers er det vanskelig å finne noen klar profil for seriene. De blander genreimpulser, kulturelle referanser og fortellerteknikker med en postmoderne iver. Her sorteres alt på samme hylle, det være seg superhelter og Thomas Hobbes, eller Hunter S. Thompson og Jerry Springer.
Januar-utgaven av Inferno inneholder krimserien White Out av Greg Rucka og Steve Lieber. "Whiteout" oppstår når det er helt overskyet og hvitt på bakken. Det er forvirrende, fordi du ikke se skygger eller horisont ettersom lyset reflekteres fra snøen og fra skyene. Snømørke er absolutt et problem for politikvinnen Carrie Stetko. Hun må som eneste kvinne bryne seg mot både naturkrefter og et utpreget macho-miljø, når hun skal oppklare en rekke drep ved en forskningsstasjon på Antarktis. Serien er habilt fortalt, med en stram dramaturgi. Tegningene er godt håndverk; overveiende realistiske, men med en tiltalende skisseaktig rørlighet.
En annen krimserie som utgis i år, er 100 Bullets av duoen Brian Azzarello og Eduardo Risso. De forteller om en mann som tilbyr forulempede personer å hevne seg, ved å gi dem alle bevis, en pistol og fritt leide til å drepe. For øvrig inneholder Inferno bl.a. teologisk splatter i Predikanten og storkjeftet cyberpunk i Transmetro. Spennende er det dessuten at forfatterstjernen Alan Moore nå igjen utgis på norsk. Moore omskrev på åttitallet amerikansk mainstream med ambisiøse skrekk- og superheltserier, og en usedvanlig forståelse for tegneserienes fortellerteknikk. I fjor høst lanserte han flere nye serier. Inferno trykker Promethea, hvor Moore oppdaterer superheltinnen Wonder-Woman med både sosialrealisme og mytologisk fantasy. Moore har dessuten skrevet den parodiske First American, som innledes med en besk satire over Jerry Springer Show.

Med superheltseriene Spawn og Witchblade, har Egmont Serieforlaget allerede truffet en stor lesergruppe. Seriene - som utgis annenhver måned - selger omlag ti tusen eksemplarer, og med samme utsalgspris som Inferno er dette god butikk.
Seriene er hentet fra det amerikanske forlaget Image, som har preget superheltgenren de siste årene. Innholdsmessig låner seriene ingredienser fra skrekkgenren, og tegnerne øser på med virkemidler og staffasje. Dette er tegneserienes svar på tungrock; seriene er bombastiske, men uten substans.
Todd McFarlanes Spawn er en Faust-kloning hvor helten har gjenoppstått etter avtale med Djevelen. De få handlingstrådene som er i serien, kuttes effektivt i stykker av en fortellerform som vektlegger sterkest mulig enkeltbilder. Dermed blir Spawn en serie handlinger som i liten grad utvikler dramatikk; action uten drama.
Den samme overfladiske estetikken preger Michael Turners Witchblade. Han forteller om en ung politikvinnes hevntokt, godt hjulpet av en hanske som gir superkrefter. Motstanderne er bistre, hun beveger seg hastig og rytmisk, og hun slår hardt - men spennende blir serien ikke. Banaliteter blir ikke nødvendigvis mer interessante ved å fremføres av damer med yppige bryst og stram rumpe.

Greg Rucka og Steve Lieber: "White Out" (Inferno # 13). Bladkompaniet.
Michael Turner m.fl.: "Witchblade". Egmont Serieforlaget.
Todd McFarlane m.fl.: "Spawn". Egmont Serieforlaget.

(Trykt i en forkortet form i Dagens Næringsliv februar 2000)