Utvalgte artikler om tegneserier

På kanten av kunsten
Tegneserier om kunstnere som Pablo Picasso, Vincent van Gogh og George Grosz beskriver ikke bare personene, de tegner også om kunstverkene. Biografiene er historien om maleriets møte med tegningen, og kunst som reproduksjon.
(Artikkel i Kunstforum 1/2017.) Se tidsskriftet
Bak fronten kjemper tegnerne
To reportasjebøker fra Syria, Tyrkia og Irak viser spennvidden i tegneseriejournalistikken. Kurdernes kamp skildres med italiensk engasjement og humor, mens Irak-krigens senvirkninger er dokumentert med bunnsolid amerikansk realisme.
(Le Monde diplomatique mars 2017.)
Tegneserier med tommestokk
Om kulturell prestisje og kunstneriske muligheter i noen ekstra centimeter, en standhaftig norsk antologi og en fransk tegneseriekube som gir ny tro på bokformatet.
(Essay i Numer 111 (1/2017).) Se tidsskriftet
Kriminell kunst
Tegneserieromanen Sadbøi er selvbevisst kitsch om integrering, kunst og manga.
(Anmeldelse av "Sadbøi" i Numer 111 (1/2017).) Se tidsskriftet
Fanget i nåtiden
Seth er en av vår tids mest særpregede tegneserieskapere. Dokumentarfilmen Seth’s Dominion skildrer godt både hans personlighet og kunstneriske prosjekt.
(Tegneserieteori.no januar 2017.)
Kvinnehistorie i tidsklemmen
Aasta Hansteen, Betzy Kjelsberg, Grete Waitz, Margaret Sanger og Louise Michel. Dokumentartegneseriene fått en markant undersjanger av feministiske biografier.
(Le Monde diplomatique januar 2017.)
Samlivet rundt Santiago
Jasons første selvbiografi endrer forutsetningene for kommende bøker, og setter i spill det fundamentet av følelser som han har bygd tegneserieverket sitt på.
(Anmeldelse av "På veien til Santiago" i Bokvennen Litterær Avis 4/2016.) Se avisen
Streken er alene hjemme
Jenter som tier føler, tause gutter handler. Ifølge Gyldendals ordfrie bøker, som overlater historien til tegningene.
(Essay om Gyldendals ordfrie bøker i Numer 110 (4/2016).) Forkortet versjon som kronikk i Dagbladet 3. desember 2016.
Speisa styrkedemonstrasjon
Rene linjer og diffuse hendelser i energisk science fiction-mastodont, med forutsetningene for å bli den første norske tegneserieromanen vi leser på mobil.
(Anmeldelse av "Trigrammaton" i Numer 110 (4/2016).) Se tidsskriftet
I skyggen av Fantomet
Solid bok om svensk sekstitall, da tegneseriene begynte å bli ansett som kultur.
(Omtale av "Svensk Seriehistoria – andra boken" hos Tegneserieteori.no november 2016.)
Samtidens araber
Tegneserier er blitt en vital uttrykksform etter den arabiske våren, viser den første engelskspråklige antologien fra Midtøsten. Riad Sattoufs fortelling om barndom i Midtøsten fortsetter på norsk.
(Le Monde diplomatique november 2016.)
Den taktile tegneserien
Ilan Manouach lager tegneserier for blinde og vil reaktivere slumrende sanser. Med Shapereader utfordrer han hvordan vi alle opplever og forstår tegneserier.
(Artikkel i Numer 109 (3/2016).) Se tidsskriftet
Globaliseringens estetikk
Tegningene overskrider geografien i stilbevisst tegneserieversjon av Fløgstad-roman.
(Anmeldelse av "På Grand Manila" i Numer 109 (3/2016).) Se tidsskriftet
John Lewis og fortellingen om USA
Borgerrettsforkjemperen John Lewis forteller om fortiden, men den tegnede selvbiografien handler også om nåtidens USA. Presidentvalget løfter politiske tegneserier til toppen av salgslistene.
(Le Monde diplomatique september 2016.)
Ulli Lust och seriemanifestet - tyskspråkiga serier på frammarsch
En feministisk självbiografi har gjort østerrikiska Ulli Lust till en av indieseriernas världsstjärnor. I sin senaste bok närmar hon sig nazismens fasor genom Joseph Goebbels dotter.
(Bild & Bubbla 2/2016.)
Falske biografier utfordrer historie og selvbilde
Da Singaporetegneren Sonny Liews fiktive kunstnerbiografi omskrev øystatens historie, grep kulturrådet inn. Franske Blutchs portrett av tegneren Blotch er en bløff som låner dokumentarens virkemidler. Begge bøkene bruker tegnekunsten som politisk prisme.
(Le Monde diplomatique juli 2016.)
Bilder fra en babelsk barndom
Møtet med det franske immigrasjonsbyråkratiet da Riad Sattouf skulle hjelpe familiemedlemmer ut av Homs i Syria, utløste en av de siste årenes største tegneserietriumfer. Fremtidens araber skildrer kulturkollisjoner fra barneperspektiv.
(Artikkel i Numer 108 (2/2016).) Se tidsskriftet
Making Munch and Merz
With the recent release of Munch, from Self Made Hero, the most renowned Norwegian graphic novel is available without learning the language of the great painter himself. Alongside Munch and his contemporaries, the book features creator Steffen Kverneland and fellow artist Lars Fiske. (Oversettelse av intervju fra Bokvennen.) (Comicosity 23. mai 2016.)
Når Donald vil være Batman
Donald Trump sier han er Batman, i stedet hører han hjemme i Annie. For satiretegnere med næringsvett er Trump en perfekt president, men stripene viser at de andre kandidatene som har prøvd seg i nominasjonskappløpet er like lett å latterliggjøre.
(Le Monde diplomatique mai 2016.)
Ingen kommer undan politiken
Tegneserier som politikk og politikk som tegneserier i solid akademisk antologi.
(Omtale av boken "Comics & Politik" på Tegneserieteori.no mars 2016.)
Bilder mot borgerangst
Tyske tegnere spisser rødblyanten mot fordommer i flyktningdebatten. Den prisbelønte tegneserieromanen Irmina trekker streken tilbake til alminnelige borgeres ansvar for nazismen.
(Le Monde diplomatique mars 2016.)
Tegneseriehistorien som tegnede historier
Tre dokumentartegneserier vender seg innover, og dyrker tegneserien som lekegrind for skrudde ideer.
(Essay om "Tegneserienes historie", "De forvandlede" og Stan Lees "Amazing Fantastic Incredible" i Prosa 1/2016.) Les essayet
Streken på strupen
Indirekte handler boken om kreativt press, hvordan Jens K. Styve søker å frigjøre seg fra hemmende forventninger gjennom å sette seg i en tilsynelatende urealistisk tidsklemme.
(Anmeldelse av "JENSK" i Numer 107 (1/2016).) Se tidsskriftet
Alt om min far
Jacques Tardi vender seg fra første til andre verdenskrig, med sin egen familiehistorie.
(Anmeldelse Tegneserieteori.no februar 2016.)
Streker som bygger hus
Mens arkitektene utvikler hus med tegneserier i nasjonalmuseets utstilling Arkitekturstriper, tegner serieskaperen François Schuiten alle tiders arkitektur fra den franske hovedstaden i tegneseriealbumet Revoir Paris.
(Le Monde diplomatique januar 2016.)
Peter Pan i Paris - Bastien Vivès lekfulla serier
Seriealbumets hemland dras med en överproduktion och allt äldre läsare. Bastien Vivès anser att botemedlet är fransk manga. Hans drömprojekt Lastman fick årets Angoulêmepris för bästa serie.
(Artikkel i Bild & Bubbla 205 (4/2015).)
Antiheltenes ansikt – fra Corto Maltese til Peer Gynt
Hvordan visuelle stereotyper sprenges av tegneseriehelter som verken er god eller ond, eller begge deler.
(Artikkel i Numer 106 (4/2015).) Se tidsskriftet
Bilder vi ikke glemmer
Med en somalisk OL-løpers drukningsdød som flyktning over Middelhavet og skildring av slaveøkonomien for papirløse innvandrere i Spania går to tegneserieromaner inn i flyktningdebatten.
(Le Monde diplomatique november 2015.)
Den store eventyreren
Vagabonden Corto Maltese endret rammene for spenning i tegneseriene.
(Artikkel Tegneserieteori.no oktober 2015.)
Revisjonisme i trollhulen
Folkeeventyr i personlig og spektakulær tegneserieversjon.
(Anmeldelse av "Mulegutten" i Numer 105 (3/2015).) Se tidsskriftet
Kvinne i kamp
Distinkte visuelle ambisjoner forløses ikke helt når filmmanus som ble roman blir tegneserie.
(Anmeldelse av "Nærkamp" i Numer 105 (3/2015).) Se tidsskriftet
Rammer for rutene – tegneseriepolitikk på totusentallet
Kulturrådets produksjonsstøtte var avgjørende for å bygge opp norske tegneserier, men utover på totusentallet er det blitt stadig tydeligere at det trengs en nyorientering av ordningen.
(Essay i Numer 105 (3/2015). En forkortet versjon trykt i Klassekampen 9. oktober.) Se tidsskriftet
Jason Erobreren
Med sin nye bok Frida Khalos papegøye setter Jason på prøve leserens evne til å forme fortellinger av bruddstykker. Denne måneden er han som første norske serieskaper gjest på en latinamerikansk tegneseriefestival, Comicópolis i Buenos Aires.
(Le Monde diplomatique september 2015.)
Brev med blyant
Sterkt og nært om foreldres fravær i nennsom strek.
(Anmeldelse av "Kjære Rikard" i Numer 104 (2/2015).) Se tidsskriftet
Spiegelmans stereotyper
Art Spiegelman skapte den moderne tegneserien ved å gjøre jøder til mus og nazister til katter. I mai ble tegneserieromanen Maus, om holocaust og Spiegelmans familie, fjernet fra Moskvas bokhandlere på grunn av et forbud mot nazistisk propaganda.
(Le Monde diplomatique juli 2015.)
Tendenser i totusentallets tegneseriekunst
Det stilistiske fellestrekket for hovedverkene i nye norske tegneserier er ulikheten: strekens egenart er rendyrket som en tegnet signatur.
(Essay i Numer 104 (2/2015).) Se tidsskriftet
The Peter Pan of Paris
Bastien Vivès is among the most prolific contemporary cartoonists in France, celebrated for his mix of the populist and the personal.
(Intervju i The Comics Journal 11. juni 2015.)
Tegneserieadvokatene
Neil Gaimans Sandman, Marjane Satrapis Persepolis og Gilbert Hernandez' Palomar er bare noen av bøkene som trues av sensur i tegneserienes hjemland.
(Artikkel i Numer 104 (2/2015).) Se tidsskriftet
Enkel innføring
Grunnleggende dansk undervisningshefte om å lese og lage tegneserier.
(Artikkel på Tegneserieteori.no mai 2015.)
Den svenske modellen
Med Smålands mörker, om en ung nynazist, laget Henrik Bromander den store skandinaviske tegneserieromanen. I sin nye bok inviterer han til Kurs i självutplåning. Ifølge svenskene selv er det ingen som speiler Sverige våren 2015 bedre.
(Le Monde diplomatique mai 2015.)
Tegneserie som dokumentar
Virkeligheten har for lengst inntatt tegneseriene, men streken er subjektiv.
(Artikkel på Tegneserieteori.no mai 2015.)
Manga på norsk
Japanske tegneserier kom og forsvant fra norske bladhyller, men stilen har blitt værende.
(Artikkel i programavisen til Mosjø Comix Con april 2015.)
Paco Roca: Tales of memory and consciousness
- I wanted to understand what it feels like to grow old in a society that is making the elderly invisible, explains Paco Roca of his graphic novel Wrinkles about Alzheimer's disease. The Valencia artist is at the crest of a true-to-life wave in Spanish comics.
(Intervju i The Comics Journal 6. mars 2015.)
Løgnen som er løgn
Som manusforfatter for Batman og Batgirl mistet prisbelønte Dylan Horrocks troen på fiksjon. Med muskler fra flere av verdens fremste tegneserieforlag slår serieskaperen fra New Zealand tilbake med Sam Zabel and the Magic Pen.
(Le Monde diplomatique mars 2015.)
Tegningene som trumfer terroren
– Charlies ånd er ikke å gjøre nasjonale helter av satirikere som driter på makten, erklærte Jean Christophe Menu da han mottok æresprisen til Charlie Hebdo ved tegneseriefestivalen i Angoulême.
(Reportasje i Numer 103 (1/2015).) Se tidsskriftet
Sommerfugleffekten
Tor Ærligs fabel om bomiljø er et fascinerende feilslått reisverk.
(Anmeldelse av "Hele greia" i Numer 103 (1/2015).)
Se tidsskriftet
Bildepoesi i biter
Når en tegneserie forlater teksten, skulle man kanskje forvente at den samtidig forlater eller svekker den litterære forankringen. Franske Marion Fayolle overbeviser om at det ikke må være tilfelle.
(Artikkel om Marion Fayolle i Bokvennen nr 4/2014.)
Skitten strek
Historien om Charlie Hebdo er en historie om forbud – og reaksjonen mot forbudene. Den konfronterende satiren har vært viktig for utviklingen av franske – og dermed europeiske – tegneserier som en relevant kunstform for et voksent publikum.
(Le Monde diplomatique februar 2015.)
Drept for sin strek
Om Charlie Hebdos Wolinski, Charb, Cabu, Honoré og Tignous.
Les artikkelen
– Det var visuelt helt enormt
Blant ti tusen tegneserier og fagbøker på Serieteket, deretter med syv glass øl.
(Intervju med Lars Fiske og Steffen Kverneland i Bokvennen nr 4/2014.)
Mer lek enn mysterium: Nordisk krim som tegneserier
(Essay om de norske utgivelsene "Femti ord for regn", "Nattsyn", "Savnet katt", "Krüger & Krogh", "Landets eldste mann er død" og "Varg Veum Julen 2014: Spor i snø", danske "Stiletto" og "Kvinden der ikke kunne huske!", svenske "Gjengkrig 145", "Ordningen upprätthålls alltid" og "Färjkarlen", samt to Stieg Larsson-adapsjoner i Bokvennen nr 4/2014.)
Alan Moores elektriske revolusjon
Etter å ha brukt de siste ti årene på å skrive en roman som er lengre enn Bibelen, lager Alan Moore nå sitt bud på fremtidens tegneserier: Electricomics.
(Le Monde diplomatique januar 2015.)
Hiphopens helter
Bejublet amerikansk dokumentar og tegneserieroman fra Oslo øst avtegner et fellesskap for afroamerikanske hiphop-pionerer og norsk drabantungdom.
(Anmeldelse av "Drabant Vol 2" og "Hip Hop Family Tree Vol 2" i Morgenbladet 2. januar 2015.)
Piketty ekspress
Esben Titlands tegneserieversjon av Piketty er kortfattet og snedig, laget for den som heller vi bruke tiden på å bekjempe ulikhet enn å lese om den.
(Le Monde diplomatique desember 2014.)
Skildringer fra skyttergravene
Kompromissløs realisme om første verdenskrig.
(Artikkel om "Skyttergravskrigen", "Fandens til krig", "Gavrilo Princip ", "The Great War" og "Charley's War: A Boy Soldier in the Great War" i Bok og bibliotek nr 5, november 2014.)
Tel Aviv er et annet sted
Fra et land uten tegneseriekultur har israelske Rutu Modan blitt en av verdens fremste serieskapere. Le Monde diplomatique møtte henne noen uker etter krigen i Gaza.
(Le Monde diplomatique november 2014.)
En japansk familiefortelling
Jiro Taniguchi er en definerende forteller for det japanske samfunnet siden andre verdenskrig.
(Etterord i tegneserieromanen "Min fars dagbok", fra Minuskel forlag, oktober 2014.)
Cowboy i solnedgang
Den belgiske kultserien Cowboy Henk er plump og barnslig. Derfor er den vellykket.
(Anmeldelse av "Cowboy Henk" og "White Cube" i Morgenbladet 24. oktober 2014.)
Les saken
Djerv dualisme
Modig stiloppløsning i sort-hvitt, men kontrastene beskriver individene bedre enn samfunnet.
(Anmeldelse i Numer 101 (3/2014).)
Se tidsskriftet
Peers flukt fra teatret
Barokk tegneserieversjon om Peer Gynt som en mann av vår tid.
(Anmeldelse av "Peer Gynt" i Morgenbladet 19. september 2014.)
Fra partiets til pengenes tid
Den forhenværende propagandategneren Li Kunwu har med utgangspunkt i sin egen familiehistorie laget den store kinesiske tegneserieromanen, om landets utvikling fra Mao til markedsøkonomi.
(Le Monde diplomatique september 2014.)
Stil mellom kunst og industri
God innføring i tegneseriekunsten fra Tate Gallery.
(Omtale av boken "Comics Art" på Tegneserieteori.no september 2014.)
Les saken
Sekstitallets sjarm
I et vanskelig tegneseriemarked er nyskapningen Krüger & Krogh noe så snedig som en kommersiell motstrømsserie. God er den også.
(Anmeldelse i Morgenbladet 22. august 2014.)
Les saken
Håndlaget familiehistorie
Inngangen til tegneseriene var at hun var lesbisk og ville vise et ekte bilde av det å være skeiv. Med to utleverende bøker om foreldrene har Alison Bechdel løftet tegneserieromanen inn i litteraturens mainstream. Nå vil hun lage bok om hele familien.
(Le Monde diplomatique juli 2014.)
Tegning mot fortrengning
Velfunderte lesninger av dokumentariske hovedverk, men begrenset blikk på sammensatt sjanger.
(Anmeldelse av fagboken "Den dokumentariske teikneserien" i Morgenbladet 27. juni 2014.)
Les saken
Tegner av seg dyden
Smuss er en sympatisk og variert antologi om sex, men burde vært mer snuskete.
(Anmeldelse av antologien "Smuss" i Morgenbladet 13. juni 2014.)
Les saken
Tegneseriene i den nye verden
Etter årtier med import fra Europa og USA, har det løsnet for eksporten av norske tegneseriebøker.
(Artikkel i Numer 100 (2/2014).)
Se tidsskriftet
Outsidernes oppvekst
Tegneseriefilmer er mye mer enn superhelter.
(Artikkel om "Blå er den varmeste fargen", "Aldrig godnatt", "Noa", "Aya fra Yopougon", "Kylling med svisker" og "Smølferne: Samlebind 1958-1966" i Bok og bibliotek nr 3, juni 2014.)
Spanske seriers samvittighet
Spanske tegneserier har fått sin "Maus" med Paco Rocas tegneserieroman "Los surcos del azar", om republikanersoldater som i eksil etter borgerkrigen kjempet mot fascismen. Valencia-tegneren topper en bølge spanske tegneserieromaner.
(Le Monde diplomatique mai 2014.) Hele saken.
Normale nevroser
Terapitegneserien "Gruppa" er bunnsolid realisme, finstemt og ekte, men gir et savn etter noe mer.
(Anmeldelse av Anna Fiskes "Gruppa" i Morgenbladet 4. april 2014.)
Fabrikkene som forsvant
Baru er arbeiderklassen og innvandrernes forteller i tegneseriene, og den mest prisbelønte av de franske serieskaperne. Han vil gi arbeiderne verdighet ved å gjøre dem til hovedpersoner. Samtidig tegner han portrettet av Europas avindustrialisering.
(Le Monde diplomatique mars 2014.)
En ganske alminnelig helt
Superheltfenomenet The Urban Legend oppleves mer som en skildring av en serie prøvelser enn en egentlig fortelling.
(Anmeldelse av "The Urban Legend" i Numer 99 (1/2014).)
Se tidsskriftet
Fortellende geometri
Tretti år etter debuten i Nye Takter, forteller Lars Fiske uten ord en kunstnerisk dannelseshistorie.
(Anmeldelse av "Min stil" i Morgenbladet 28. februar 2014.)
Les saken.
Peter Pan i Paris
Albumets hjemland sliter med overproduksjon og stadig eldre lesere. Den unge stjernetegneren Bastien Vivès mener medisinen er fransk manga. Han lanseres internasjonalt med den prisbelønte tegneserieromanen Polina og drømmeprosjektet Last Man.
(Le Monde Diplomatique januar 2014.)
Skisse for seriekritikken
Hva er en god tegneserie, og hvordan skal den vurderes? Viktige spørsmål for oss som skriver om tegneserier, og tema for et seminar om tegneseriekritikk ved årets Raptusfestival i Bergen.
(Reportasje i Numer 98 (4/2013).) Se tidsskriftet
Jakten på lillebror
Fin søskenfortelling gir bevegelse og mening i myldrebok.
(Anmeldelse av "Hvor er Albert?" i Numer 98 (4/2013).)
Se tidsskriftet
Apichatpong Weerasethakuls Photophobia
Manus til innledning om tegneseriene - av Daen Sudsakhon, Freddy Nadolny Poustochkine og Chris Ware - i utstillingen Photophobia ved Stenersenmuseet.
(Omvisning i regi av TrAP 17. oktober 2013.) Les saken.
Stiligst mann har dobbelt bunn
Bendik Kaltenborn imponerer med nye sider, fra folkeeventyraktige akvareller til meningssterk satire.
(Anmeldelse av "Liker stilen" i Morgenbladet 15. november 2013.) Les saken.
Lidenskap og skandale
Gripende og veltegnet ungdomsbok om kåtskap, den store kjærligheten og fordommer som dreper.
(Anmeldelse av "Blå er den varmeste fargen" og "Skandalon" på Tegneserieteori.no november 2013.) Hele saken.
Ulli Lust og tegneseriemanifestet
Flere tyske tegneserieskapere oversettes og utgis i andre land, relativt sett, enn forfattere. En feministisk selvbiografi har gjort Ulli Lust til en av tegneserieverdenens stjerner. I sin nye bok nærmer hun seg nazismens redsler gjennom datteren til Joseph Goebbels.
(Le Monde Diplomatique november 2013.) Hele saken.
Asterix i Skottland
Nytt liv etter himmelfallet for de tapre gallerne, men er det nye albumet verdt å lese?
(Anmeldelse av "Asterix hos pikterne" på Tegneserieteori.no oktober 2013.) Les saken
Asterix og den store folkeavstemningen
Asterix våger der diplomatiet tier: Gallerne gir en hjelpende hånd til skotsk løsrivelse.
(Kronikk på NRK.no 26. oktober 2013.) Les saken
Dager som går
Karasjok forsvinner i sameklisjeer, trivialiteter og miljøfattige tegninger.
(Anmeldelse av "Made in Karasjok" i Numer 97 (3/2013).) Se tidsskriftet
Ambisiøs og veltegnet
Den historisk-episke tegneserietradisjonen har funnet fruktbart eksil på Grønland.
(Anmeldelse av "Hermelinen", som er nominert til Nordisk råds litteraturpris for barn og ungdom, i Numer 97 (3/2013).) Se tidsskriftet
Dette er ingen tegneserie
Jason hyller det han liker og som inspirerer ham i ny kunstbok.
(Anmeldelse av "POP!" i Morgenbladet 13. september 2013.) Les saken.
Skal kritikken følge hypen?
Samtidig som utgivelsen av kvalitetstegneserier har fått bedre vilkår, struper avisene anmelderiet.
(Kronikk i Bergens Tidende 12. september 2013) Les saken.
På vegne av venner
Franske tegneserier har gjennomgått et paradigmeskifte. Fra litteraturbaserte verdikriterier til normer fra billedkunsten. Toneangivende Emmanuel Guibert overskrider tegneseriens tradisjonelle uttrykk med hybrid av foto og tegning.
(Le Monde Diplomatique september 2013.) Hele saken.
Seriepioner ser tilbake
Sture Hegerfors fikk André Franquin og Robert Crumb til Sverige. Men da Jean Giraud skulle på festival i Helsingborg, havnet han i Helsingfors.
(Tegneserieteori.no august 2013.) Hele saken.
Historier fra kjøkkenbordet
Finstemt familiedrama ga Lene Ask Kulturdepartementets tegneseriepris. Samt anmeldelser av Eremitt, Farmor og jeg, Are You My Mother? og Dotter of her Father’s Eyes.
(Bok og Bibliotek nr 3 2013.)
De nye illustrerte klassikerne
Verdenslitteraturen i tre tegnede bind fra Gilgamesh til Cormac McCarthy. Dessuten anmeldelser av Drageløperen, Rekrutten, Menn som hater kvinner og Gulliver's Travels.
(Bok og Bibliotek nr 3 2013.)
Taniguchi og den tapte tiden
Jiro Taniguchi skildrer hverdagsdramaene under Japans ordnede samfunnsoverflate. Seriene overskrider grensene mellom europeisk tegneseriekultur og japansk manga. Nå skal han lage manga av Louvre-museet.
(Le Monde Diplomatique juli 2013.) Hele saken.
Paul Popes poetikk
Tegneserienes fremste kosmopolitt er gjest på årets Oslo Comics Expo. Med en tradisjonsbrytende fusjonsstil er Paul Pope en nyskapende tegner og forbilde. Serienes ideologiske liberalisme er mindre fornyende.
(Le Monde Diplomatique juni 2013.) Hele saken.
Pioneren Peters Prokon
Betimelig gjenutgivelse av den første norske tegneserieromanen.
(Anmeldelse av "Prokon" i Numer 96 (2/2013).) Se tidsskriftet
Tegnet seg på terrorliste
Tittelen Army of God var nok til at amerikanske myndigheter mente dokumentartegneserien om Joseph Kony var hvitvasking av penger til terror, og konfiskerte forskuddet fra utgiveren.
(Le Monde Diplomatique mai 2013.) Hele saken.
Nasjonalepos fra Grønland
Nuka K. Godtfredsens arkeologiske firebindsverk er ikke bare et uttrykk for at den kontinentale historisk-episke tegneserietradisjonen har overvintret i Arktis. Tegneserien om Grønlands gamle historie er også nasjonsbygging.
(Le Monde Diplomatique april 2013.) Hele saken.
Irak-diplomatiet fra innsiden
Årets prisvinner ved festivalen i Angoulême, tegneserienes Cannes, er en fransk Borgen med humor. Quai D’Orsay forteller om forløpet opp mot Irak-krigen som vi aldri har lest det før, skrevet av en tjenestemann under pseudonym.
(Le Monde Diplomatique mars 2013.) Hele saken.
Mannen på randen
To tenåringsjenter sikret ham kultstatus og oscarnominasjon. Nå søker Daniel Clowes tegneserienes fremtid hos den middelaldrende vriompeisen Wilson.
(Om Daniel Clowes i Numer 95 (1/2013).) Se tidsskriftet
Finstemt om familien
Følelsene ligger mellom rutene i Lene Asks nye tegneserieroman.
(Anmeldelse av "Neste gang blir alt riktig" i Numer 95 (1/2013).) Se tidsskriftet
Dogmer om Donald
Med karikerte hypoteser og spektakulær terminologi er donaldismen selverklært munter forskning. Men når holdepunktene for hva som er fleip og hva som er alvor mangler, er den verken vitenskapelig eller munter.
(Bokessay om donaldisme i Prosa 1/2013.) Se tidsskriftet
Elefantene i Laos
Franske serieskapere gjør opprør mot nestoren Joe Saccos fremtredende figur i egne reportasjer. I Grand reporters er tegnerne fraværende i rutene, og fortellerståstedet er hos intervjuobjektene.
(Le Monde Diplomatique februar 2013.) Hele saken
En kulturell klassereise
Når en litterær biografipris går til tegneserie­versjonen av James Joyces liv, sier det mye om mediets stadig bredere anerkjennelse.
(Anmeldelse av "Dotter of her Father's Eyes" i Morgenbladet 11. januar.)
Hele saken
Integreringens kunst
Paula Bullings dokumentar­bok Im Land der Frühaufsteher om asylsøkeres kår i Tyskland har blitt en omdiskutert suksess. Amerikanske Leela Corman gjenskaper i Unterzakhn hundre år gammel immigrasjonsmytologi der integrering er erstattet av individualistisk erobring.
(Le Monde Diplomatique januar 2013.) Hele saken.
Norske serieklassikere
En jury med Morten Harper, Harald Fossberg, Berit Petersheim, Erle Marie Sørheim og Walter Wehus har for bladet Pondus kåret de 12 viktigste norske tegneseriene.
Les mer

Krigstider
To tyske bøker gjør opp regnskap for krigen i Afghanistan. Fiksjonen Wave and Smile skildrer soldatlivet, mens dokumentaren Kriegszeiten undersøker hvordan krigen har endret det tyske forsvaret og utenrikspolitikken. Samtidig utgis tidenes sterkeste antikrigsserie på norsk: Jacques Tardis Skyttergravskrigen.
(Le Monde Diplomatique desember 2012.) Hele saken.

Overveldende ingeniørkunst
Chris Wares oppfølger til Jimmy Corrigan er ingen bok, men et helt bibliotek.
(Anmeldelse av "Building Stories" i Morgenbladet 9. november 2012.)
Hele saken

Mannen som mistet troen på Israel
Den avdøde tegneserielegenden Harvey Pekars siste verk er et generaloppgjør med egen familie og staten Israel, mens en ny fagbok undersøker hva slags bilder tegneseriene gir av det jødiske, og hvordan jødiske serieskapere har formet superheltene.
(Le Monde Diplomatique november 2012.) Hele saken.

De nye gutteheltene
Moderne tenåringsdrama med klassiske ingredienser.
(Anmeldelser av «Apefjes», «Generator», «Drabant» og «Take What You Can Carry» i Bok og bibliotek nr 5 2012.)
Kjøp magasinet

Ute av balanse
Var det en kombinasjon av askesky og kronisk fylleangst som ga verden Skrik?
(Anmeldelse av "Kanon 5" i Morgenbladet 26. oktober.)
Hele saken

Nordisk samling
Finnene har en plan for å få nordiske tegneserier ut i verden – og hjem igjen.
(Omtale av "Kolor Klimax", "Finnish Comics Annual 2012" og "Blekk" i Numer 93 (3/2012).)

Den seriejournalistiske metode
Joe Sacco drøfter tegneseriejournalistikkens vesen og styrke i sin nye bok Journalism. Den seriejournalistiske metoden setter på spissen brytningen mellom idealet om objektivitet og en subjektivt farget fremstilling. Samtidig varsler den danske antologien Dokument at dokumentarismen også har nådd Norden.
(Le Monde Diplomatique oktober 2012.) Hele saken.

Midtøsten i makro og mikro
Midtøsteneksperten Jean-Pierre Filiu og stjernetegneren David B. forteller i bredt omfang historien om USAs relasjoner til regionen i Best of Enemies. Krimserien Metro fra Kairos undergrunn gir et mye nærere utsnitt, et par år før opprøret på Tahrirplassen.
(Le Monde Diplomatique september 2012.) Hele saken.

Månedens serieskaper: Roy Søbstad
Roy Søbstad (f. 1971) er norsk designer, serieskaper og musikkritiker. Søbstad har i snart to tiår vært en landets mest særpregede og stilsikre serieskapere, med en betydelig produksjon, men uten noe bredt kommersielt gjennombrudd. Det er kort vei fra humor til drama i Søbstads serier, med en melankolsk dragning under den rene og elegante overflaten i streken. Debuten kom i undergrunnsantologien Fantazine, utgitt i 1992 sammen med tegnevenner i hjembyen Kristiansand. Siden ble Søbstad en av de sentrale tegnerne i Jippi Forlags antologi Forresten. Seriene hans er samlet i boken Tegneserier 1993-2008 (2008). I år utga han skrekksatiren Ulvene i korridoren. Nettside: www.roysobstad.com. Søbstad avrunder midtsideserien i Le Monde Diplomatique.
(Midtsidene i Le Monde Diplomatique september 2012.)

Serieglobus på Bjørnsonfestivalen 2012
Utstilling på Plassen i Molde 29.08-02.09. Omtale

Rutetid på festivalen
Intervju om Serieglobus i Romsdals Budstikke 31.08.12.
Se intervjuet

Reisen til romfolket
Den franske fotografen Alain Keler har gjennom ti år fulgt romfolk i provisoriske leire, gettoer og på flukt. Bildene og utfyllende tegninger av Emmanuel Guibert tar oss fra Kosovo og Serbia til Italia og Frankrike. Reportasjeboka gir et sterkt portrett av Europas største etniske minoritet.
(Le Monde Diplomatique august 2012.) Hele saken.

Månedens serieskaper: Kristian Nygård
Kristian Nygård (f. 1977) er norsk serieskaper. Med den ordløse nettserien Optipess har han nådd et internasjonalt publikum. Tittelen er satt sammen av «optimisme» og «pessimisme», og humorserien er en berg-og-dal-bane av forventningenes ytterpunkter. Nygård lager uventede og ofte morbide vrier på klisjeer, kjente figurer og ordspill. Grepet minner om amerikanske The Perry Bible Fellowship, men utførelsen er original. Det er ikke faste figurer eller miljø i Optipess, men forfatteren H.P. Lovecrafts Cthulhu-monster har blitt en gjenganger. Monsteret, som ifølge fiksjonen er kilde til menneskehetens uro, fyller denne månedens midtsider. Optipess trykkes i bladet Kollektivet. Nettside: www.optipess.com.
(Midtsidene i Le Monde Diplomatique august 2012.)

Fra Buddha til Batman
Solflekkaktiviteten kan forklare superheltenes popularitet, hevder den toneangivende manusforfatteren Grant Morrison. Det gir mer mening enn man skulle tro. Livsstilsguruen Deepak Chopra kaster seg på superheltbølgen med boka The Seven Spiritual Laws of Superheroes. Den er ikke til å tro.
(Le Monde Diplomatique juli 2012.) Hele saken.

Månedens serieskaper: Sigbjørn Lilleeng
Sigbjørn Lilleeng (f. 1983) er norsk serieskaper og illustratør. Oppvekst og å bryte ut av konforme rammer er gjennomgangstema i seriene hans, enten Lilleeng skildrer norske småbyer eller en dystopisk fremtid. Tegningene er inspirert av den dynamiske japanske mangastilen. Første nummer av ungdomsserien Nebelgrad Blues i 2006 ga ham Raptusfestivalens debutantpris. Serien er siden samlet i to bøker. I 2008 fikk han Sproingprisen for serien, og året etter Kultur- og kirkedepartementets tegneseriepris. Lilleeng har også tegnet ungdomsboken Apefjes (2011), skrevet av Tor Ærlig. I vår utga han science fiction-boken Generator, tegnet etter eget manus.
(Midtsidene i Le Monde Diplomatique juli 2012.)

Tegnernes tegner
Ingen annen serieskaper har tegnet så lite med så stor betydning som Joost Swarte.
(Anmeldelse av "Nesten alt" i Morgenbladet 15. juni 2012.) Hele saken.

Gatelangs i Jerusalem
Guy Delisles Jerusalem er en slentrende reisedagbok, på uortodoks vandring mellom den nysgjerrige turisten, den motivsøkende kunstneren og den hjemmeværende ektefellen. Boka er den prisbelønte tegnerens mest ambisiøse verk, utgitt på klodens mest kresne tegneserieforlag.
(Le Monde Diplomatique juni 2012.) Hele saken.

Månedens serieskaper: Flu Hartberg
Flu Hartberg (f. 1979) er norsk serieskaper og illustratør. Hartberg tilhører tegneseriefellesskapet Dongery, og kjennetegnes av en undergrunnsstil med groteske detaljer og skavanker i figurkarikeringen. Seriene er utleverende og humoristiske. Hovedverkene er det selvbiografiske heftet English Conversation (2005) og tegneserieromanen Horgan (2009). Han lager også vitsetegningen Fagprat. Hartberg har illustrert bilderomanen Muren (2008), skrevet av Markus Midré, samt laget myldreboken Borte vekk i byen (2011). Hartberg og de fem Dongery-kumpanene utga våren 2012 alle fanzinene i over 1400 sider tykke Dongerys samlede verker.
(Midtsidene i Le Monde Diplomatique juni 2012.)

Når nebblengden teller
Donald er ikke bare Donald.
(Anmeldelser av «Don Rosa Samlede Verk», «Donalds verdenshistorie», «Hall of Fame: Arild Midthun» og «Jeg, Arne» i Bok og bibliotek nr 3 2012.)

Modernitetens tegner
Uten gråtoner skildrer japanske Yoshihiro Tatsumi industrisamfunnets mørke.
(Portrett av Yoshihiro Tatsumi i Numer 92 (2/2012).)

Gotham - Nattens by
Når «The Dark Knight» igjen sprer vingene over norske kinolerreter den 25. juli, ser vi hans evige paradoks: Desto mer Batman bekjemper kriminaliteten, desto mer utfordrer han Gotham Citys eksistens.
(Artikkel i filmtidsskriftet Z nr 2 2012.) Hele saken.

Mangamysteriet
Japanske tegneserier kom og forsvant, men stilen ble værende.
(Kommentar med omtale av "Generator" og "Drabant" i Dagens Næringsliv 18. mai 2012.)

Oljemarerittene
To år etter Deepwater Horizon-utblåsningen skildrer reportasjeboka Oil and Water oljeutslippets konsekvenser for Louisiana-kysten, mens en tysk tegneserie spekulerer i hva som var den egentlige årsaken til Alexander Kielland-ulykken.
(Le Monde Diplomatique mai 2012.) Hele saken.

Månedens serieskaper: Mikael Holmberg
Mikael Holmberg (f. 1961) er norsk serieskaper, illustratør, barnebokforfatter og musiker. Født i Finland, men bosatt i Norge siden 1978. Holmberg utga i 1993 det satiriske tegneseriealbumet Kunsten å gå i baret. Han var også blant bidragsyterne i bladet Fidus, 90-tallets mest nyskapende tegneserieantologi. På oppdrag fra Holocaustsenteret laget han 26. november. Fire fortellinger fra det norske Holocaust (2009) om storaksjonen mot norske jøder i 1942. Siste utgitte barnebok er Kampen om Sampo. Historier fra Kalevala basert på det finske nasjonaleposet (2006).
(Midtsidene i Le Monde Diplomatique mai 2012.)

Derfor boikotter jeg «The Avengers»
Hvem er egentlig skurken i vårens store superheltfilm?
(Kommentar om Marvels dårlige behandling av Jack Kirby i Dagens Næringsliv 25. april 2012.)

Tegnet Billy og sorgen
Nicola Streeten mistet den to år gamle sønnen sin. Nå har tragedien blitt tegneserie – om sorg og sinne, men også om å finne igjen livsgnisten.
(Intervju med Nicola Streeten om boken «Billy, Me & You» i Psykisk Helse nr 2 2012.) Se magasinet.

Idealistenes krig
Krimserien No Pasarán fra den spanske borgerkrigen og pilotdramaet Mezek fra den arabisk-israelske krigen skildrer idealistenes krig fra hver sin ideologiske kant. Selvbiografien Bye Bye Babylon flytter blikket til krigens konsekvenser.
(Le Monde Diplomatique april 2012.) Hele saken.

Månedens serieskaper: Inga Sætre
Inga Sætre (f. 1978) er norsk serieskaper, illustratør og animatør. En skisseaktig og minimalistisk strek kjennetegner seriene hennes. Dagbokaktige Møkkajentene er utgitt som hefter og avisstripe, og er også animasjonsfilm. Tegneserieromanen Fallteknikk fra 2011 ga henne både Brageprisen til beste barne- og ungdomsbok og Kulturdepartementets tegneseriepris. Sætre har illustrert barnebøkene Unbrakomonsteret – Ikea om natten (2007, skrevet av Ingvild Hedemann Rishøi) og Vida Vagabond blir haimat (2009, skrevet av Marita Liabø). Hjemmeside: www.ingasatre.no.
(Midtsidene i Le Monde Diplomatique april 2012.)

Når reisen er målet
selvbiografiske tegneserier om å finne seg selv på veien.
(Anmeldelser av «I dag er den siste dagen i resten av ditt liv», «Ser du meg nå?», «How to Understand Israel in 60 Days or Less» og «French Milk» i Bok og bibliotek nr 2 2012.) Se magasinet (pdf).

Nye rammer for rutene
Innkjøpsordningen må sette nyskapning foran kvalitet.
(Kommentar i Dagens Næringsliv 28. mars 2012.)

Aya og Abina fra Afrika
En prisbelønt tegneserieroman og en ny dokumentarbok skildrer hver sin epoke i afrikansk historie, med to markante kvinneskikkelser som ståsted. Aya tar oss med til Vest-Afrikas Paris på 1970-tallet. Abina and the Important Men – A Graphic History skildrer en rettssak mot slaveri hundre år tidligere.
(Le Monde Diplomatique mars 2012.) Hele saken.

Månedens serieskaper: Karstein Volle
Karstein Volle (f. 1974) er norsk serieskaper, designer og musiker, bosatt i Helsinki. Volle er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo. Siden 2001 har han laget den satiriske pseudodokumentarserien Fakta fra Verden, som er publisert i flere aviser og seriehefter. Den fikk i 2004 Dagbladets pris til beste avistegneserie, og er samlet i bokform. I 2007 lanserte han seg som uhøytidelig profet med stripeserien I fremtiden, trykt bl.a. i Aftenposten. Seriene hans er også publisert i finske aviser. Hans siste bok Karstein Vollen Monta Kuolemaa (Karstein Volles mange dødsfall) utgis på norsk i år. Hjemmeside: www.rivalskeleton.com.
(Midtsidene i Le Monde Diplomatique mars 2012.)

Helvetes konkurranse
Skrekktegneseriene gjenoppstår, og går i strupen på karrierejag.
(Anmeldelse av «Støkk», «Mr. Mystisk» og «Ulvene i korridoren» i Dagens Næringsliv 20. februar 2012.)

Iransk sommer uten vår
En nyskapende dokumentarserie undersøker hvor det ble av den «arabiske våren» etter den «iranske sommeren», mens kjærlighetsfabelen Habibi skildrer islam og kristendommens fellesskap. Kan omveltninger komme innenfra gjennom konfrontasjon med det islamske prestestyret eller utenfra gjennom forsoning?
(Le Monde Diplomatique februar 2012.) Hele saken.

Månedens serieskaper: Max Estes
Max Estes (f. 1977) er amerikansk tegneserieskaper og illustratør, bosatt i Oslo. Estes debuterte i 2005 med den filosofiske og bittersøte tegneserien Hello, again. Han har utgitt to bind i en planlagt krimtrilogi på norske Jippi Forlag: Den krokete kniv (2010) og Den krokete kanal (2011). Bøkene har fått mye anerkjennelse for sin stiliserte noir-strek. Estes har også laget barnebøkene Søppel (2010) og Alfabetfesten (2011). Hans nye barnebok Hva handler den om? er en leken metafortelling. Nettside: http://www.maxestes.com.
(Midtsidene i Le Monde Diplomatique februar 2012.)

Serierutenes sorte hull
Høyreekstreme partier i Tyskland, Østerrike og Ungarn har gått til valg med hatefulle tegneseriehefter. En ny tysk fagbok dokumenterer hvordan høyreekstremister bruker tegneserier som propaganda. En amerikansk bok setter fokus på fraværet av afroamerikanere i tegneseriene.
(Le Monde Diplomatique januar 2012.) Hele saken.

Julestrid
Brødre står mot brødre - og to trøtte typer.
(Kommentar om juleheftene i Dagens Næringsliv 27. desember 2011.)

Nemi ganger 100
Nemi er norske tegneseriers pinup, men også den med klarest holdninger.
(Kommentar om Nemi i forbindelse med utgivelsen av «Nemi #100» i Dagens Næringsliv 12. desember 2011.)

Den motvillige supermakten
Kina satser på eksport av tegneserier og animasjon. Budskapet i serierutene er at landet vil være en stormakt for seg selv. Et kinesisk liv og Understanding China Through Comics viser et innovervendt Kina som er opptatt av egne problemer.
(Le Monde Diplomatique desember 2011.) Hele saken.

Månedens serieskaper: Håvard S. Johansen
Håvard S. Johansen (f. 1977) er norsk tegner og forfatter. Johansen er utdannet serieskaper ved amerikanske The Kubert School. Mens han gikk på skolen utga han i 2003 spenningsheftet Sebastián. I 2009 skrev han science fiction-serien Anunnaki, tegnet av John S. Jamtli. Året etter utga han boken STOP.REC.FFWD, med serienoveller etter både eget og andres manus. Boken ble nominert til Sproingprisen. Han har i år tegnet juleheftet Mormor og de åtte ungene. Johansen har tegnet storyboard og konseptillustrasjoner for film, bl.a. Trolljegeren, der han også bidro til manus. Som styreleder i Grafill Tegneserier er han talsmann for en offentlig innkjøpsordning for tegneserier. Hjemmeside: http://havardjohansen.blogspot.com/
Månedens bidrag til LMD er en abstrakt serie, en sjanger vi har sett lite til her hjemme, men som har fått internasjonal oppmerksomhet gjennom boken Abstract Comics. Siden er utført med en ifølge tegneren «feit, gammel og veldig tykk håndlaget kalligrafipensel, et par forskjellige splitter, Indian ink og oljemaling på et ganske gult og tykt skissepapir».
(Tegneserie på midtsidene i Le Monde Diplomatique desember 2011.)

Tysk triumf
Ulli Lust tenner kikkertrangen og er vanskelig å legge fra seg.
(Anmeldelse av «I dag er den siste dagen i resten av ditt liv», «Baby’s in Black» og «Haarmann» i Dagens Næringsliv 28. november 2011.)

Vesten slår tilbake
Frank Miller retter et kjeveknusende angrep mot islam i superheltserien Holy Terror. Millers nye helt The Fixer, en krysning av Batman og Dirty Harry, setter seg fore å knekke Al-Qaida. Samtidig utgis tegneserieversjonen av raidet mot bin Laden. Hva er mest tvilsom propaganda: superheltfantasi eller dokumentarisme?
(Le Monde Diplomatique november 2011.) Hele saken.

Månedens serieskaper: Henry Bronken
Henry Bronken (f. 1975) er norsk tegneserieskaper. Debutheftet Bøllefrø i 2002, en undergrunnsvri på Knøttene, og bidrag i antologiene Forresten og Smult gjorde Bronken til en av landets mest lovende serieskapere – en stilsikker tegner i ånden til amerikanere som Peter Bagge og James Kochalka. Så ble det stille. Bare noen sideprosjekter dukket opp. I fjor gjorde han comeback med albumet «Artsy Fartsy», en satire om offentlig kulturstøtte. Bøllefrø har nå gjenoppstått som stripeserie, og Bronken tegner også den surrealistiske kortserien Deppedust og Lykketosk. Hjemmeside: http://henrybronken.com/
(Tegneserie på midtsidene i Le Monde Diplomatique november 2011.)

Familiehemmeligheter
«Apefjes» er moderne tenåringsdrama med klassiske ingredienser.
(Anmeldelse av «Apefjes» i Dagens Næringsliv 26. oktober 2011.)

Etter tragedien
Norske serieskapere minnes 22. juli-terroren i antologien 22.07 – En bok om dagen som landet vårt aldri glemmer. De fleste seriene er spontane øyeblikksbilder og sinnsstemninger, men boken har også satiriske og humoristiske bidrag. En ny utgave av danske Henrik Rehrs øyenvitneskildring av 11. september 2011 skildrer terrorangrepets mentale kort- og langtidsvirkninger.
(Le Monde Diplomatique oktober 2011.) Hele saken.

Månedens serieskaper: Olivier Schrauwen
Olivier Schrauwen (f. 1977) er belgisk tegneserieskaper og animatør, utdannet ved Kunstakademiet i Gent og kunsthøyskolen Saint-Luc i Brussel. Schrauwen er en svært stilbevisst tegner, med et uttrykk som minner om gamle amerikanske avisserier og særlig pioneren Winsor McCay. Etter flere oppsiktsvekkende bidrag i antologier som Beeldstorm, Demo og Zone5300, utga han i 2006 boken My Boy. Høsten 2011 får han et definitivt internasjonalt gjennombrudd med sin første amerikanske bok: The Man Who Grew His Beard fra prestisjeforlaget Fantagraphics Books. Schrauwens blog: http://ollieschrauwen.blogspot.com/
(Tegneserie på midtsidene i Le Monde Diplomatique oktober 2011.)

Fakta om grafikk
Karstein Volle har mistet streken, men funnet stilen.
(Anmeldelse av «Fakta fra Verden: Ti kniver i hjertet» i Numer 89 (3/2011).)

Russell mot Feynman
To av vitenskapens giganter i smarte biografier.
(Anmeldelse av «Logicomix» og «Feynman» i Dagens Næringsliv 30. september 2011.)

Mesterlige metaverk
Innvendingene fordufter desto mer jeg leser.
(Anmeldelse av «Asterios Polyp» og «Glassbyen» i Dagens Næringsliv 14. september 2011.)

Klassikere uten en tråd
Utskjelt politisk pornografi utløste tegneserienes franske revolusjon. To av sjangerens klassikere er aktuelle i nye utgaver. Eventyrserien Epoxy (1968) er for første gang oversatt til et skandinavisk språk. Samtidig er den «sovjetiske» undergrunnsserien Octobriana videreført i en helt ny versjon.
(Le Monde Diplomatique september 2011.) Hele saken.

Månedens serieskaper: Max Andersson
Max Andersson (f. 1962) er svensk tegneserieskaper og filmmaker. Hans stilsikre svartsyn har gitt internasjonal kultstatus. Death and Candy er det beskrivende navnet på Anderssons amerikanske seriehefte fra prestisjeforlaget Fantagraphics. Gjennombruddsalbumet Pixy fra 1992 handler om et abortert foster som kontakter foreldrene fra dødsriket. Bosnian Flat Dog (2004), laget sammen med Lars Sjunnesson, er en dyster og surrealistisk rundreise på Balkan. De siste årene har Andersson arbeidet med filmen Tito on Ice, som springer ut av Bosnian Flat Dog og blander dokumentaropptak med animerte sekvenser.
(Tegneserie på midtsidene i Le Monde Diplomatique september 2011.)

Kronerullingens kunst
Tegneseriestøtten må kobles fri fra bladene.
(Kommentar om Kickstarter.com og tegneseriestøtte i Dagens Næringsliv 12. august 2011.)

Storbyen og tegneseriens modernitet
Nesten enhver moderne storby er tema for en tegneserie. Både historisk, innholdsmessig og i uttrykk er tegneserien nært knyttet til storbyen. Uten storbyen, ingen tegneserie.
(Le Monde Diplomatique august 2011.) Hele saken.

Månedens serieskaper: Esben S. Titland
Esben S. Titland (f. 1984) er norsk tegneserieskaper og illustratør. Etter en håndfull små selvutgitte blader, debuterte han i 2008 på Jippi forlag med heftet Båter mot Bølgene. Den personlige reiseberetningen fra Brasil fikk Sproingprisen for beste debutserie. Titland har bidratt med flere novelleserier i forlagets antologi Forresten. Tidligere i år utga han selv heftet Godt natt, Oslo. Typisk for seriene er mellommenneskelige forhold og sosialt engasjement. Den stilrene streken slekter på amerikanske indietegnere som Adrian Tomine og Daniel Clowes. Hjemmeside: http://esben-st.blogspot.com.
(Tegneserie på midtsidene i Le Monde Diplomatique august 2011.)

Angst som merkevare
Norske tegneseriers hovedsatsing i utlandet heter «Angst». Hvor smart er det?
(Kommentar med omtale av utgivelsene «Kirkenes» og «Angst 4» i Dagens Næringsliv 3. august 2011.)

Stripesommer
Sesongens tegneserier.
(Anmeldelse av «Snorre», «Lunch», «Lucky Luke» og «Jan Lööfs serier» i Dagens Næringsliv 18. juli 2011.)

Ungt vennskap
Inga H. Sætre leverer årsbeste med praktisk livsfilosofi i «Fallteknikk».
(Anmeldelse av «Fallteknikk», «Farmor og jeg» og «Jordelangs med Kolbein» i Dagens Næringsliv 27. juni 2011.)

Nasjonstegneren
Han er Simpsons-skaper Matt Groenings favoritt. Med satiriske striper, karikatur-tegninger og selvbiografi har tegneren Lat vært en av Malaysias fremste nasjonsbyggere. I sekstiåringens jubileumsår har hovedverket Kampung Boy blitt musikal i Kuala Lumpur.
(Le Monde Diplomatique juni 2011.) Hele saken.

Tortur på skolebenken
Jasons sjørøveralbum handler om mer enn pirater.
(Anmeldelse av «De 100 000 dødes øy» i Dagens Næringsliv 27. mai 2011.)

Kjærlighetsondet
Chester Browns «Paying For It» er like kunstnerisk blendende som den er moralsk provoserende.
(Anmeldelse av «Paying For It» i Dagens Næringsliv 10. mai 2011.)

Tegneserieterapi
Mens rasisme og kjønnsdiskriminering er uakseptabelt, er de psykisk syke fritt vilt for fordommer og latterliggjøring, hevder den britiske serieskaperen Darryl Cunningham. Med Psychiatric Tales, basert på egne erfaringer, har han satt seg fore å avmystifisere psykiske lidelser. Mens psykoterapeuten Philippa Perry skildrer terapeutisk praksis og teori i boka Couch Fiction.
(Le Monde Diplomatique mai 2011.) Hele saken.

Revolt med ruter
Omveltningene i Egypt har endret den tegnede satiren. I februar publiserte den anerkjente avistegneren Sherif Arafa sin første stripe med Hosni Mubarak.
(Le Monde Diplomatique april 2011.) Hele saken.

Utstillingen Serieglobus
KINOKINO i Sandnes viser 27. januar - 10. april utstillingen «Serieglobus - Tegneseriens skråblikk på verdens konflikter».
Last ned utstillingskatalogen.
Dagbladet 26.01.2011: - Hva om vår tids Bjørneboe dukket opp i form av en tegneserieskaper?.
NRK Bokprogrammet 15.03.2011: Høyere status for tegneserien.

Ny vår for gamle helter
Vi liker tegneserieheltene våre rene og ranke.
(Anmeldelse av «Tex Willer nr 546: Ildprøven». «Maxi Tex nr 15 2011» og «Kamp og kommando nr 6» i Dagens Næringsliv 25. mars 2011.)

Selvhjelp for superhelter
De økonomiske nedgangstidene inntar superheltuniverset i amerikanske The Adventures of Unemployed Man. Etter å ha fått sparken fra supergruppen sin, tar bokas helt avstand fra sin gamle individualistiske retorikk og gjenoppstår som den systemkritiske Unemployed Man. Superheltsatire om finanskrise og nedgangstider er mer relevant enn man skulle tro. Sjangeren vokste ut av den store depresjonen på 1930-tallet.
(Le Monde Diplomatique mars 2011.) Hele saken.

Forelskelsens farger
Manuele Fior minner oss på hvorfor vi bør elske europeiske tegneserier.
(Anmeldelse av «Fem tusen kilometer i sekundet» i Numer 87 (1/2011).)

Monstervokterne
Superheltene som sublimerte monstre.
(ARR - idéhistorisk tidsskrift nr. 4/2010.) Om ARR.

Et nytt globalt blikk
Tyske Le Monde diplomatique har i flere år viet baksiden til ny tegneseriekunst, siden i sommer har vi i Norge viet midtsidene våre til serieformatet. Nå er også franske Le Monde diplomatique ute med en tegneseriespesial som viser en spennende nyorientering i seriekunsten.
(Le Monde Diplomatique februar 2011.) Hele saken.

Til Israel med fribillett
Den amerikanske tegneren Sarah Glidden finner verken objektive sannheter eller klare løgner på sin pilegrimsferd til Israel. Resultatet er en medmenneskelig og udogmatisk tegneserie om nasjonsprosjektet «Israel» og Palestina-spørsmålet. How to Understand Israel in 60 Days or Less føyer seg inn i en trend av dokumentarserier om Israel og Palestina.
(Le Monde Diplomatique januar 2011.) Hele saken.

Trist og godt
Har Chris Ware laget tidenes beste tegneserie om verdens smarteste gutt?
(Anmeldelse av «Jimmy Corrigan – Den smarteste gutten i verden» og «Lint – The ACME Novelty Library 20» i Dagens Næringsliv 4. januar 2011.)

Julemysterier
De nye juleheftene deler familien.
(Anmeldelse av «Knut Gribb – Redselsen på Krokskogen», «Morgan Kane – Julen 2010», «De fire store – Julen 1898» og «Donald med hammeren» i Dagens Næringsliv 22. desember 2010.)

Dongery og den nye naivismen
Hvordan seks unge menn demonterte den gode smaken i tegneseriene.
(Artikkel om fenomenet Dongery i Numer 86 (4/2010).)

Tidsagentenes sluttoppgjør
Science fiction-serien Linda og Valentin har i over førti år underholdt og agitert med eksotiske framtidsbilder og relevante politiske parabler. Den franske serien er en generasjonsroman for 68-erne forkledd som romopera.
(Le Monde Diplomatique desember 2010.) Hele saken.

Afghanistan tur/retur
Mens Obama-administrasjonen forbereder starten på tilbaketrekningen av tropper fra Afghanistan, har noen av USAs mest kontroversielle stripetegnere reist rundt i landet for å se hva som har skjedd etter snart ti år med krigføring.
(Le Monde Diplomatique november 2010.) Hele saken.

Digitale ruter
Vi har hørt det før, men denne gangen er det alvor. Nå ser vi starten på den digitale omveltningen i omsetningen av tegneserier. Internasjonalt toneangivende forlag satser med en helt annen tyngde enn tidligere, og den tekniske kvaliteten og leseopplevelsen er bedre.
(Kommentar i Dagens Næringsliv 27. oktober 2010.)

Donald Norvegicus
Ringreven Arild Midthun har tatt mesterbrevet som andetegner.
(Artikkel om Arild Midthuns Donald-serier, med utgangspunkt i boken «Hall of Fame – Arild Midthun» i Numer 85 (3/2010).)

Kunsten å skape
Glem Avatar, Matjemania er rotekte 3D i Fiske-visjon.
(Anmeldelse av «Matjemania» i Numer 85 (3/2010).)

Dette er propaganda
Boken "Comic Art Propaganda" demonstrerer tegneserienes tiltrekningskraft og potensial for å påvirke store lesergrupper. Med eksempler fra de siste hundre årene og et globalt perspektiv, viser den samfunnsbevarende og undergravende tegneserier – tilsiktet og ufrivillig propaganda.
(Le Monde Diplomatique oktober 2010.) Hele saken.

Hva skjedde med regnbuen?
Avistegneseriene har ikke degenerert. Det kan bare se slik ut. Avisene var arenaen for tegneserienes moderne gjennombrudd, og avisformatet har et særskilt potensial for publisering av tegneserier – ikke minst når det gjelder det visuelle uttrykket.
(Le Monde Diplomatique september 2010.) Hele saken.

Le Monde diplomatique vier midtsiden til tegneserier
Fra og med september-utgaven vier norske Le Monde diplomatique en fast side til de gode tegneseriene, med bidrag fra de fremste norske serieskaperne og internasjonale profiler. Førstemann ut er tegneseriekometen Bendik Kaltenborn.
(Le Monde Diplomatique september 2010.)

Samlivsterapi
Tre svin, én hund og kvinnene deres.
(Anmeldelse av «Rocky bok V: Fucker opp», «Rogert: Dubbelmoralens väktare», «Forget Sorrow» og «Svinet» i Dagens Næringsliv 1. september 2010.)

Her er det noe bofors!
Svensk våpeneksport er mer enn firedoblet det siste tiåret. Dokumentarboka En hjälpande hand setter våpenaffærene på spissen, med en blanding av satirisk drama og fakta om det globale våpenmarkedet.
(Le Monde Diplomatique august 2010.) Hele saken.

Tor tar saken
Nordens fremste albumserie «Valhall» har fått sin velfortjente bauta, mens Tor går solo som superhelt.
(Anmeldelse av «Valhall: Den samlede sagaen» og «Thor: First Thunder» i Dagens Næringsliv 9. juli 2010.)

Kulturkollisjoner
Bredt møter smalt i norske tegneseriers klassereise.
(Anmeldelse av «Artsy Fartsy», «Fagprat», «De fire store: Bukk fra luften, bukk fra bunnen – Obstfelder er forsvunnen» og «Zofies verden: Alt om Anus, Andersen og kjærlighet» i Dagens Næringsliv 6. juli 2010.)

Tintin i Tana
Tintin er stevnet for en belgisk domstol anklaget for rasisme. Hva er det med serien som gjør at det blir rettssak i 2010 av et åtti år gammelt album? Et ubehagelig spørsmål på den samiske skolen i Tana fikk meg til å tenke på i hvor stor grad også dagens norske tegneserier baserer seg på reaksjonære fordommer for å score lettvinte humoristiske poeng.
(Le Monde Diplomatique juli 2010.) Hele saken - In english.

Krimbølgen
Hvordan bli kvitt brysomme personer.
(Anmeldelse av «Gjengkrig 145», «Varulvene i Montpellier», «Den krokete kniv» og «Black Blizzard» i Dagens Næringsliv 11. juni 2010.)

Evig ungdom
Kulturdepartementets tegneseriepris uten serier for de unge.
(Kommentar med utgangspunkt i priskandidatene «Horgan», «Serier som vil deg vel» og «Soga om Olav Sleggja» i Numer 84 (2/2010).

En neve noveller
Tegneserievåren gir oss den gode Tor Ærlig, onde Håvard S. Johansen og grusomme Christopher Nielsen.
(Anmeldelse av «Weltschmerz # 9», «Jeg, Tor Ærlig» og «Stop. Rec. Ffwd» i Dagens Næringsliv 14. mai 2010.)

Ropet fra toppen av taket
En persisk forfatter, en arabisk tegner og en jødisk redaktør møtes i et rom. Det kunne være starten på en dårlig vits, men er i stedet trianglet bak den lesverdige iranske nettserien Zahra’s Paradise.
(Le Monde Diplomatique mai 2010.) Hele saken.

Superdupermann
Mark Millar har reddet superheltene ved å gi dem juling.
(Kommentar om «Kick-Ass» og andre superserier av Mark Millar i Dagens Næringsliv 14. april 2010.)

Begynnelsen og slutten
Omtrent samtidig tar to nye tegneserier for seg genesis og ragnarok. Robert Crumb har toppet salgslistene og hisset på seg kirkelig vrede med en urversjon av Første mosebok. Mens Crumb tar skapelsen i en historisk-realistisk retning, gjør danske Valhall gudenes tilintetgjørelse til en fabel med samtidsimplikasjoner.
(Le Monde Diplomatique april 2010.)

De som rømmer fra jobben
Flere hundre japanere dør årlig fordi de er overarbeidet, ifølge myndighetenes statistikk. Mangabøkene Min fjerne barndomsby og Disappearance Diary tar opp konformitetskravet i det japanske samfunnet, mannsroller og ønsket om å definere sitt eget liv.
(Le Monde Diplomatique mars 2010.) Hele saken.

Faraos serier
Tegneseriemarkedet råtner på rot med kostbare praktverk for en stadig engere krets.
(Kommentar omkring bokserien «På eventyr med Tintin» samt danske «Tempo» i Dagens Næringsliv 5. mars 2010.)

Serietegner uten båndtvang
Martin «Rocky» Kellerman har utgitt dagboken sin. Den handler om alt annet enn å tegne serier.
(Artikkel om Martin Kellermans «En serietegners dagbok» i Numer 83 (1/2010).

Salgsreklamen som ble en sjanger
Tegneserieromanens tradisjon og tendenser.
(Artikkel om tegneserieromaner, med vekt på de siste årenes nordiske utgivelser for unge lesere i Årboka Litteratur for barn og unge 2010.) Les mer.

Økologisk fremtidswestern
Legendariske Enki Bilals siste album "Animal’z" er en science fiction-fabel om hva som kan skje hvis ikke klimaforhandlingene kommer ut av dødvannet etter København-toppmøtet. Selv om Bilal skyr politisk agitasjon, er fremtidsbildene hans ofte rammende samtidssatire.
(Le Monde Diplomatique februar 2010.) Hele saken.

Utenfor pensum
Ting du ikke visste om romfartskappløpet og holocaust.
(Anmeldelse av Nick Abadzis’ «Laika», Jim Ottaviani, Zander Cannon og Kevin Cannons «T Minus. The Race to the Moon», Mikael Holmbergs «26. november. Fire fortellinger fra det norske Holocaust» og Eric Heuvels «A Family Secret» i Dagens Næringsliv 4. februar 2010.)

Hjelp til selvhjelp
Lene Ask reddet ikke verden da Norad sendte henne til Tanzania, men det ble en fin bok av forsøket.
(Anmeldelse av Lene Asks «Da jeg reddet verden» i Dagens Næringsliv 14. januar 2010.)

Apokalypsen på japansk
Hiroshima skapes om til et katastrofelandskap og USA til en fiende i det ytre rom. Det er gjennom tegnefilmene at fortellingen om andre verdenskrig virkelig har blitt fortalt, hevder Anne Thelle i Norges første fagbok om japansk animasjon. Det har hun nok rett i, og analysen treffer også tegneseriene.
(Le Monde Diplomatique januar 2010.) Hele saken.

Katt og mus
Holocaustserien «MAUS» er tegneserienes gullstandard.
(Anmeldelse av Art Spiegelmans «MAUS» (reutgivelse) i Dagens Næringsliv 29. desember 2009.)

Menn som kjerringer
Hvor har det blitt av damene i årets norske tegneserier?
(Anmeldelse av bøkene «Fugløya», «Kunsten å knyte en knute», «Soga om Olav Sleggja» og «Serier som vil deg vel» i Dagens Næringsliv 17. desember 2009.)

Kampen om Che
To amerikanske seriebiografier tegner vidt forskjellige bilder av revolusjonshelten Ernesto «Che» Guevara. Mens den ene serien nøytraliserer Che ved å flytte fokus fra personen til hendelsene omkring ham, bruker den andre ikoniske motiver for å finne personen bak symbolene.
(Le Monde Diplomatique desember 2009.) Hele saken.

Milo fra Milano
Milo Manara påstår ikke at han skjønner seg på kvinner, men han kan i alle fall kunsten å tegne skjønne kvinner.
(Intervju med Milo Manara i Numer 82 (4/2009). Samme nummer inneholder også intervju med Juanjo Guarnido samt artikkel om Raptusfestivalen.)

Humor på boks
Hvor var du da Dølle Døck strakk bjellene?
(Anmeldelse av samleboksene «Megapyton» og «Humbug» i Dagens Næringsliv 25. november 2009.)

Marginaliserte kaoskrefter
Skapte tegneserieklassikere som Asterix, Tintin og Sprint et kulturelt «festning Europa»? Ja, hevder boken History and Politics in French-Language Comics and Graphic Novels.
(Le Monde Diplomatique november 2009.) Hele saken.

Fortsettelse følger
Oppfølgeren til «Vindens passasjerer» innfrir over all forventning.
(Anmeldelse av Francois Bourgeons «Vindens passagerer: Barn af Kaimantræet, første del» og Hermanns «Tårnene i Maury-skoven slægtskrønike: 4. Vasha» i Dagens Næringsliv 20. oktober 2009.)

Vann over hodet
Fire år etter orkanen Katrina, er naturkatastrofen tema for amerikanske Josh Neufelds nye dokumentarserie A.D.: New Orleans After the Deluge. Boka viser hvordan orkanen også var åsted for mange personlige dramaer, og ikke minst en politisk krise. Gjennom sju personers opplevelser får vi føle uværet, mangelen på beredskap og solidariteten på kroppen.
(Le Monde Diplomatique oktober 2009.) Hele saken.

Jason og den rene linjen
Jasons strek har blitt en internasjonal suksess med lærdommene fra et åtti år gammelt stilikon.
(Artikkel i Numer 81 (3/2009).)

1432 – Da stokkfisken kom til Venezia
Det måtte en italiener til for å lage tørrfisktegneserie. Paolo Cossi gjenforteller den snodige historien om hvordan den nordnorske spesialiteten ble delikatesse i Italia, etter at den venetianske handelsmannen Pietro Querini forliste utenfor Røst i Lofoten på 1400-tallet.
(Anmeldelse av Paolo Cossis "1432 – Da stokkfisken kom til Venezia" i Numer 81 (3/2009).)

Krisefrukter
To generasjoner menns livskriser blir stor og deilig fortellerkunst i bøkene "Monsieur Jean" og "Asterios Polyp".
(Anmeldelse av Dupuy og Berberians "Monsieur Jean" samt David Mazzucchellis "Asterios Polyp" i Dagens Næringsliv 16. september 2009.)

Møtet med en ny verden
Shaun Tans Ankomsten er en fantastisk fabel om å komme til et nytt og ukjent sted. Immigrantmytologien griper inn i kjernen av amerikansk tegneseriehistorie.
(Artikkel om Shaun Tan med fokus på "Ankomsten" i magasinet NOKI september 2009.) Last ned magasinet.

Selvbevisste serier
Kulturell bevissthet og kunstnerisk selvtillit har inntatt norske tegneserier.
(Kommentar om nye norske tegneserier i avisen INOK september 2009.) Last ned avisen.

Individuell klasseanalyse
Finanskrisen har skapt business av klassisk kapitalismekritikk i tegneserieform. Karl Marx gjenoppstår som karikert folkeopplysning i Kapitalen med bobler og Studs Terkel’s Working skildrer hverdagen til amerikanske arbeidsfolk.
(Le Monde Diplomatique september 2009.) Hele saken.

Kultur for 142.000
Ikke på noe annet felt vil politikerne få like mye kultur per krone som ved å øke tegneseriestøtten.
(Kommentar om den offentlige tegneseriestøtten med anmeldelse av Jasons "Low Moon & andre historier", Flu Hartbergs "Horgan" samt Håvard S. Johansen og John S. Jamtlis "Anunnaki" i Dagens Næringsliv 5. august 2009.)

Idealisme i terrorens tid
Politisk idealisme og terrorens politikk er tema i både den danske tegneserieromanen Kom hjem og amerikanske Air. Mens idealismens romantikk kolliderer med hverdagen i den danske beretningen om et antikapitalistisk kollektiv, er Air et melodramatisk og surrealistisk spinn på flyreiser i terrorens tidsalder.
(Le Monde Diplomatique august 2009.) Hele saken.

Seriekiosken i første del av syttitallet
Hva slags tegneseriemarked var det egentlig de norske undergrunnsseriene på syttitallet opponerte mot?
(Artikkel i "Undergrunn", utgitt av Jippi Forlag juli 2009.) Les mer.

Sommerstriper
En blyg maursluker serverer sommerens hovedrett i tegneseriehyllene.
(Anmeldelse av bladene "M 7/09", "Pondus 7/09", "Nemi 6/09", "Kollektivet 7/09" og "EON 2/09" i Dagens Næringsliv 6. juli 2009.)

Sveitsisk smøremiddel
Har sveitserne god humor? Utstillingen «Witzerland» på Nasjonalmuseet i Zürich undersøker Sveits’ forhold til humor og satire. Ifølge filosofen Ursula Pia Jauch finnes det et «helvetisk selvhat» som har lagt seg i genene og kommer til syne i satiretegningene og vitsene. Humor er kanskje ikke moro for sveitserne, men den fungerer utmerket som smøremiddel for samfunnsdebatten.
(Le Monde Diplomatique juli 2009.) Hele saken.

Christopher Nielsen og undergrunnen
Underground er en historisk epoke og utgivelseskategori innenfor tegneseriene. Det er også en høyst levende stilretning. Christopher Nielsen er den fremste norske eksponenten for undergrunnsestetikken. Hvordan ser vi det vakre i stygge tegninger?
(Artikkel i Numer 80 (2/2009).)

KANON 3
Steffen Kverneland og Lars Fiske har fått panegyrisk omtale av sitt felles tegneserieprosjekt KANON. Det er heller ikke særlig grunn til å spare på rosen av album nummer tre.
(Anmeldelse av Steffen Kverneland og Lars Fiske "KANON 3" i Numer 80 (2/2009).)

Generasjonsskiftet
Motstrømsantologien "Forresten" feirer 13-årsjubileum med nytt format og innpakning.
(Anmeldelse av antologiene "Forresten 23", "Galago 95", "Allt för konsten 7" og "Kramers Ergot 7" i Dagens Næringsliv 5. juni 2009.)

Meksikansk globaliseringskritikk
I det regime-omveltende presidentvalget i år 2000 mobiliserte opposisjonen en superhelt i sin kampanje. Landets fremste tegneserieroman, Operación Bolívar, er et antikapitalistisk korstog iscenesatt som fantasy. 15 år etter frihandelsavtalen NAFTA ble satt ut i live, analyserer boken Viva la historieta! Mexican Comics, NAFTA and the Politics of Globalization hvordan globaliserings-debatten kommer til utrykk i meksikanske tegneserier.
(Le Monde Diplomatique juni 2009.) Hele saken.

Superhelt for statsministeren
Anders Fogh Rasmussen beskrev karikaturstriden som Danmarks verste internasjonale krisen siden andre verdenskrig. I det nye tegneseriealbumet Law Man er det den nylig avgåtte statsministeren som selv karikeres. Serien er en spektakulær oppsummering av Rasmussen-regimet, hvor den muskelsterke Law Man er ordensmann for statsministeren. Men kan serien misforstås som høyrenasjonalistisk propaganda?
(Le Monde Diplomatique mai 2009.) Hele saken.

Historiefortellerne
Landets mest hardarbeidende serieskapere leverer varene.
(Anmeldelse av Sigbjørn Lilleengs "Nebelgrad Blues: Betongblomster 1" og Tor Ærligs "Mare Frigoris" i Dagens Næringsliv 21. april 2009.)

Fengselindustriens kostnader
"The Real Cost of Prisons Comix" er et kampskrift mot massefengslingen i USA. Utrolige 2,3 millioner menn og kvinner sitter i amerikanske fengsler. Boken hevder at økonomiske interesser har snudd opp-ned på fengselsvesenets formål: Det er penger å tjene på å bygge fengsler, og for å forsvare byggingen trengs det stadig tilstrømning av nye fanger. Vil Barack Obama utfordre det fengselsindustrielle komplekset?
(Le Monde Diplomatique april 2009.) Hele saken.

Moromann med meninger
En presentasjon av forfatterskapet til Knut Nærum.
(Artikkel i "Forfatterhefte Knut Nærum", utgitt av Biblioteksentralen mars 2009.) Les mer.

Superfilosofi
Tegneseriefilmen «Watchmen» advarer mot Barack Obama-manien.
(Artikkel om "Watchmen" og boken "Watchmen and Philosphy" i Dagens Næringsliv mars 2009.)

Levd liv på boks
"The L Word"-stjernen Mia Kirshners bokdebut "I Live Here" er et overveldende dokumentarprosjekt om flyktninger. Flere av tekstene og bildene er laget av flyktningene selv, autentiske dokumenter om rystende overgrep. Er de bare brikker i Kirshners iscenesettelse av sitt samfunnsengasjement?
(Le Monde Diplomatique mars 2009.) Hele saken.

Boernes bitre diamant
Den politiske undertrykkelsen i Sør-Afrika ble formelt avskaffet for femten år siden, men mye har bestått i mikrostrukturene – i familiene og andre mindre sosiale sammenhenger. Det er mot disse normene og maktstrukturene tegneserieantologien "Bitterkomix" vender seg. Seriene er ikke moraliserende i vanlig forstand. De slutter ofte når konflikten er som mest tilspisset, uten noen egentlig forløsning. Bitterkomix enten elskes eller hates, fordi seriene går direkte til nerven i indoktrineringen som stammer fra tiden med apartheid.
(Le Monde Diplomatique februar 2009.) Hele saken.

Helter på skyggesiden
Glem filmen - les tegneseriene.
(Artikkel om "The Spirit" (både i ny og gammel versjon) og de nyere krimseriene "Criminal", "100 Bullets" og "Britten & Brülightly" i Dagens Næringsliv 26. januar 2009.)

Til Burma med barnevogn
Fransk-canadiske Guy Delisle har fornyet den politiske reiselitteraturen med sine observante tegneserieberetninger fra asiatiske diktaturstater. I den aktuelle "Burma Chronicles" følger han kona på oppdrag for Leger uten grenser, og utforsker Burma som fersk pappa med barnevogn. Pappaidyllen og de huslige gjøremålene skaper en sterk kontrast til de politiske overgrepene rundt ham.
(Le Monde Diplomatique januar 2009.) Hele saken.

Eldre artikler (fulltekst)

  • Artikkel: Harvey Pekar (januar 2004)
  • Anmeldelse: EON: Nedturen fortsetter (april 2003)
  • Artikkel: Nytt norsk tegneserieforlag (april 2003)
  • Anmeldelse: Illustrerte klassikere er ikke som før (mars 2003)
  • Artikkel: Japanerne kommer (februar 2003)
  • Anmeldelse: Bøllefrø 1 og Evig Ung 5 (januar 2003)
  • Artikkel: 80-talls heltene slår tilbake (november 2002)
  • Anmeldelse: Svensk selvbiografi (november 2002)
  • Anmeldelse: Pondus: Andre omgang (oktober 2002)
  • Anmeldelse: Rocky, Eon og Krazy Kat (september 2002)
  • Anmeldelse: Serier i stive permer (september 2002)
  • Artikkel: Forlaget Drawn & Quarterly (august 2002)
  • Artikkel: Frekke guttestreker (juli 2002)
  • Anmeldelse: Den svarte katten (august 2002)
  • Artikkel: Smult: Kongen i kiosken? (juli 2002)
  • Artikkel: Spider-mans mange ansikter (juni 2002)
  • Artikkel: Skikkelig speisa romeventyr (juni 2002)
  • Artikkel: Batman: Natten risdder slår til igjen (juni 2002)
  • Intervju: Will Eisner (mai 2002)
  • Anmeldelse: Kebbelife (april 2002)
  • Anmeldelse: Grimsborken (april 2002)
  • Anmeldelse: Ganzfeld og Leviathan (april 2002)
  • Intervju: Eddie Campbell (mars 2002)
  • Anmeldelse: 3 ganger Clowes (februar 2002)
  • Anmeldelse: Linda og Valentin 18 (februar 2002)
  • Anmeldelse: Fosses franske tegneserie (februar 2002)
  • Anmeldelse: Jernvognen 1-2 (januar 2002)
  • Anmeldelse: Det suser i sivet 1-4 (januar 2002)
  • Artikkel: Den tredje plassen (desember 2001)
  • Anmeldelse: Prima Sekunda (desember 2001)
  • Anmeldelse: Jeg, Arne Næss (november 2001)
  • Anmeldelse: Amputerte klassikere IV (november 2001)
  • Anmeldelse: Kom og Dan & Larry (november 2001)
  • Artikkel: Stray Bullets bind 3 (oktober 2001)
  • Artikkel: Svenske serieslagere (oktober 2001)
  • Anmeldelse: Magma 2 (oktober 2001)
  • Anmeldelse: Too Much Coffee Man (september 2001)
  • Anmeldelse: Pondus: Første omgang (september 2001)
  • Artikkel: Lydige barn av Pondus (september 2001)
  • Anmeldelse: Slim Slam Slum (september 2001)
  • Anmeldelse: Nemi: Fri og grusom (august 2001)
  • Anmeldelse: Box Office Poison (august 2001)
  • Artikkel: Lucky Luke - En stakkers ensom cowboy (juli 2001)
  • Intervju: Ben Katchor (juli 2001)
  • Anmeldelse: Valhall 12: Gjennom ild og vann (juli 2001)
  • Anmeldelse: Hate: Buddy Bites the Bullet (juli 2001)
  • Anmeldelse: Garborg & Co. (juni 2001)
  • Anmeldelse: Mjau Mjau 11: Jernvognen (juni 2001)
  • Anmeldelse: Weltschmerz 8 (juni 2001)
  • Anmeldelse: Wildlife (mai 2001)
  • Anmeldelse: Mail Order Bride (mai 2001)
  • Artikkel: I ly for smaksdommerne (mai 2001)
  • Anmeldelse: Berlin: City of Glass (mai 2001)
  • Anmeldelse: University2 (mai 2001)
  • Anmeldelse: Fantomet krønike 1 (april 2001)
  • Anmeldelse: Fortune and Glory (mars 2001)
  • Artikkel: Norsk Mad (mars 2001)
  • Anmeldelse: Fem krimserier (mars 2001)
  • Anmeldelse: Asterix og Latraviata (mars 2001)
  • Artikkel: Krig som reportasje og fortelling (februar 2001)
  • Artikkel: Jason: Smal suksess i utlandet (februar 2001)
  • Anmeldelse: Soria Moria Slott (februar 2001)
  • Anmeldelse: David Boring (januar 2001)
  • Artikkel: Det norske tegneseriemarkedet (desember 2000)
  • Anmeldelse: Homo Norvegicus (desember 2000)
  • Anmeldelse: Drawn & Quarterly vol. 3 (desember 2000)
  • Anmeldelse: Actionmagasinet 13 (desember 2000)
  • Anmeldelse: Sandman: Love Street (desember 2000)
  • Artikkel: 5 begynnelser i tegneserier (desember 2000)
  • Anmeldelse: Barneserien Titeuf (november 2000)
  • Artikkel: Gratis serier på serieteket (november 2000)
  • Anmeldelse: Inferno: Promethea (oktober 2000)
  • Intervju: Mens vi venter på Nielsen (oktober 2000)
  • Artikkel: Norske serietrender: Suksess uten selvtillit? (september 2000)
  • Anmeldelse: Fiske: Matjeismen (september 2000)
  • Anmeldelse: McCloud: Reinventing Comics (juli 2000)
  • Intervju: Giraud: Ensom stilschizofreni (juli 2000)
  • Anmeldelse: Sterk atmosfære (juni 2000)
  • Anmeldelse: Flott for barna (mai 2000)
  • Artikkel: 1 time og 59 minutter (mai 2000)
  • Artikkel: Erobringstokt og konsumkultur (april 2000)
  • Anmeldelse: Magisk østkantrealisme (mars 2000)
  • Artikkel: De nordiske tegneseriebibliotekene (mars 2000)
  • Anmeldelse: Legehumor (februar 2000)
  • Anmeldelse: Tusenårstegneserien (februar 2000)
  • Artikkel: Fabler for voksne (februar 2000)
  • Artikkel: Fremtiden er ikke som før (desember 1999)
  • Artikkel: Streker på ville veier (desember 1999)
  • Artikkel: Parodiske åndsverk (november 1999)
  • Intervju: Fontmaker på fritiden (oktober 1999)
  • Artikkel: Tidenes beste tegneserier (september 1999)
  • Artikkel: Kulturarven i ruteformat (august 1999)
  • Artikkel: www.visualmuzic.com (april 1999)
  • Artikkel: Fire dager for tegneseriene (april 1999)
  • Artikkel: Skrekktegneserien - mellom fantasi og virkelighet (januar 1998)