![]() |
Utvalgte artikler om tegneserier
|
Volden som vinner valgI sin nye bok rekonstruerer Joe Sacco opptøyer mellom hinduer og muslimer i India for å advare om truslene mot demokratiet. (Artikkel i Le Monde diplomatique november 2025.) Les artikkelen | |
I kryssildenJan Kokkins solide karikaturhistorie er også en fortelling om Europa. (Artikkel i Klassekampen Bokmagasinet 27. september 2025.) Les artikkelen | |
Amerikansk motstandskraftMAGA-bevegelsen møter motbør i nye bøker fra to av USAs fremste serieskapere, Craig Thompson og Alison Bechdel, som begge gjør det politiske personlig. (Artikkel i Le Monde diplomatique september 2025.) Les artikkelen | |
Dissidentenes drømmerDokumentarboka The Dissident Club er et sterkt og personlig oppgjør med militærets grep om det pakistanske samfunnet, mens Evil Eyes Sea skildrer et korrumpert politisk system gjennom et mordmysterium i Tyrkia. (Artikkel i Le Monde diplomatique juli 2025.) Les artikkelen | |
Tegneseriebyen BarcelonaSpanske serieskapere protesterer mot bruk av kunstig intelligens, og hedrer bøker om Franco-regimets overgrep og en avantgardistisk kvinnelig poet. (Artikkel i Le Monde diplomatique mai 2025.) Les artikkelen | |
Feiden i AngoulêmeTi år etter terroren mot Charlie Hebdo møter tegnerne nye trusler. Samtidig faller det franske tegneseriesalget, og det krangles om kommersialisering av Angoulême-festivalen. (Artikkel i Le Monde diplomatique mars 2025.) Les artikkelen | |
Trump noirDonald Trumps skurkestreker i en uventet vri på en gammel klassiker er trukket fra markedet på grunn av grovkalibret karikatur. Kan så den hardkokte detektiven redde USA fra konspirasjoner og maktmisbruk? (Artikkel i Le Monde diplomatique januar 2025.) Les artikkelen | |
Grenselos ganger toBoken og tegneserien om unge Astrid som hjalp flyktninger til Sverige, tegner ulike bilder av andre verdenskrig. (Artikkel i Numer 3 2024.) | |
Brasilianske boblerEn ny antologi med brasilianske serier gir innblikk i en ellers lite kjent tegneseriekultur. Den store tegneserieromanen fra Rio er et intenst familiedrama. (Artikkel i Le Monde diplomatique november 2024.) Les artikkelen | |
Fra Gaza til TeheranJoe Sacco mener det er lærdom å hente hos de gamle grekerne om tragedien i Gaza. Tegneseriejournalistikkens far raser mot Israels krigføring i sin nye serie, mens Marjane Satrapi har laget bok om frihetskampen i Iran. (Artikkel i Le Monde diplomatique september 2024.) Les artikkelen | |
Traumer og toleranse i BayernFlere nye tegneserieromaner i Tyskland handler om vanlige borgeres ansvar for nazismens jødeforfølgelser. Nå mobiliserer tyske tegnere mot økende antisemittisme og muslimfiendtlighet med krigen i Gaza. (Artikkel i Le Monde diplomatique juli 2024.) Les artikkelen | |
Ayas AfrikaElfenbenskysten skinner i den strålende dramakomedien Aya fra Yopougon. Samtidig samler en ny antologi tegneserier fra land sør for Sahara. (Artikkel i Le Monde diplomatique mai 2024.) Les artikkelen | |
Regioner i ruterDet franske tegneseriemarkedet bobler over, men serieskaperne frykter at forlagene får fortjenesten. Canada tar regionalismen til den internasjonale tegneseriehovedstaden. (Artikkel i Le Monde diplomatique mars 2024.) Les artikkelen | |
Systemer i skjulOffentlig eller privat kontroll er en gjennomgående konfliktlinje i en av fjorårets beste tegneseriebøker, Hidden Systems, om infrastrukturen for kraft, vann og internett. (Artikkel i Le Monde diplomatique januar 2024.) Les artikkelen | |
Den lengste milaBarn på flukt fra Somalia, Rwanda og Afghanistan er tema for tre tegneseriebøker, som velger ulike veier mellom fiksjon og dokumentar. (Artikkel i Le Monde diplomatique november 2023.) Les artikkelen | |
Streker som setter sporHistorien kan ikke endres, men den kan tegnes på nytt med mennesker som har blitt usynliggjort. (Artikkel i Fiksjon & Fakta høsten 2023.) | |
Pennesplitt uten blekkDyrtiden tok knekken på The Nib, men det satiriske nettmagasinet har overlevd flere presidenter og satt synlige streker etter seg. (Artikkel i Le Monde diplomatique september 2023.) Les artikkelen | |
Splittet slekt i delt land70 år etter Koreakrigen er Ventetiden av Keum Suk Gendry-Kim mesterlig tegnet og menneskelig fortalt om en familie som ble revet i stykker, og gjenforeningen som ikke kommer. (Artikkel i Le Monde diplomatique juli 2023.) Les artikkelen | |
Folk som krysser grenserDokumentarseriene Hakim’s Odyssey og Still Alive retter kraftig kritikk mot flyktningpolitikken i Europa og Australia gjennom enkeltpersoners fortellinger. Bøkene er sterke vitnesbyrd fra mennesker som ofte forsvinner i nyhetsstrømmen. (Artikkel i Le Monde diplomatique mai 2023.) Les artikkelen | |
Sovjetunionens siste tegner«Jeg må kjenne de samme følelsene som figurene, jeg må føle deres kamp. Jeg er ikke en tilskuer», sier den russiske eksiltegneren Victoria Lomasko, som under årets tegneseriefestival i Angoulême ble tildelt prisen for kunstnerisk mot i tegneserier. (Artikkel i Le Monde diplomatique mars 2023.) Les artikkelen | |
De andres ansiktDrew Friedman har blitt kalt tegnernes tegner. Ikke bare fordi han ofte tegner andre tegnere, men fordi de fotorealistiske bildene er så dyktig laget. I sin nye bok Maverix and Lunatix portretterer han undergrunnsbevegelsen som forandret vestlige tegneserier. (Artikkel i Le Monde diplomatique januar 2023.) Les artikkelen | |
Det digitale formynderietUndersjøisk sabotasje og neste generasjons smartbriller gir drivkraft til teknologithrilleren Jean Melvilles profil, som viser hvordan personvern, privatliv og valgfrihet har blitt relative størrelser. (Artikkel i Le Monde diplomatique november 2022.) Les artikkelen | |
Historier med og uten heltPå vidt ulike måter forteller to bøker om Ukrainas historiske brytninger mellom vesteuropeiske interesser og Sovjetunionen, og Moskvas hardhendte framferd mot befolkningen. (Artikkel i Le Monde diplomatique september 2022.) Les artikkelen | |
Revolusjon i flere akterEn sensurbølge i det amerikanske skoleverket plasserer tegneserier med skeive hovedpersoner, som Maia Kobabes Gender Queer, midt i en stadig mer tilspisset kulturkamp. LHBT-tematikk er en markant tendens i nye tegneserier. (Artikkel i Le Monde diplomatique juli 2022.) Les artikkelen | |
Da klimaforskeren møtte tegnerenDen norske klimafabelen Embla er en av flere nye tegneseriebøker der serieskapere samarbeider med klimaeksperter. Kan tegningene skjerpe motivasjonen til å ta spranget fra ord til handling? (Artikkel i Le Monde diplomatique mai 2022.) Les artikkelen | |
Brød og demokratiEn tegneserieroman om brødopptøyene for snart førti år siden gir noe å tygge på om dagens økonomiske krise i Tunisia. Autoritetskritikk står sentralt i nye arabiske tegneserier. (Artikkel i Le Monde diplomatique mars 2022.) Les artikkelen | |
Strömquist i speilsalenDen sprekeste satirikeren i nordiske tegneserier er svensk. Nå har Liv Strömquist også kommet på norsk med boka Inne i speilsalen, om fysisk skjønnhet og hvorfor så mange er så besatt av den. (Artikkel i Le Monde diplomatique januar 2022.) Les artikkelen | |
Ufin klovn eller demokratiets kanarifugl?Erle Marie Sørheim leverer et aktuelt forsvar for den skarpe satirens plass i demokratiet, men Karikaturenes historie er langt unna å være et helhetlig oversiktsverk. (Artikkel i Prosa nr. 6 2021.) Se tidsskriftet | |
Fortellinger fra Fengsel nummer 5Ved å rive fengslet i Diyarbakir vil Erdogan omskrive historien om overgrepene mot kurderne. Zehra Dogans selvbiografi innenfra fengselsmurene gjør det vanskelig å glemme torturen og de drepte, samtidig som serien viser hvor truet ytringsfriheten er i Tyrkia. (Artikkel i Le Monde diplomatique november 2021.) Les artikkelen | |
Chicagos svarte serierAfroamerikanske serieskapere som har vært oversett i tegneseriehistorien blir nå rehabilitert med en stor utstilling i Chicago og en fyldig antologi. Med humor, selvbiografi og afrofuturisme gir seriene interessante tidsbilder. (Artikkel i Le Monde diplomatique september 2021.) Les artikkelen | |
Strekk i strekenStjernetegner Alison Bechdel skildrer hvordan stadig nye treningstrender har forandret henne. Montréal-ordfører Valérie Plante vil forandre samfunnet i en moderne «Tillitskvinnen» som tegneserie. (Artikkel i Le Monde diplomatique juli 2021.) Les artikkelen | |
Global oppvarming gir iskalde grøssKlimakrisen vekker den over femti år gamle undergrunnsklassikeren Slow Death til live igjen, men det er en fransk 40-åring som best viser vei ut av klimaangsten. (Artikkel i Le Monde diplomatique mai 2021.) Les artikkelen | |
Historien på sine skuldreDen første russiske tegneserieromanen på norsk, Olga Lavrentjevas Survilo, er jordnær og ambisiøs. Familiehistorien fra Stalin-tiden er både en generasjonsroman og et oppgjør med nåtidens restituering av stålmannen. (Artikkel i Le Monde diplomatique mars 2021.) Les artikkelen | |
Tegn i tidenDet mest slående med de bejublede finlandssvenske tegneserieromanene Skiten og Homo Line er hvor tidstypiske de er, både i tema og i tegningene. (Artikkel i Kritiker nr 57-58 januar 2021.) Om tidsskriftet | |
En formiddag hos RedaktørenI anledning Pytons 35 års-jubileum: Det store, gamle Dag Kolstad-intervjuet. (Artikkel hos tegneserieteori.no januar 2021.) | |
Vill vest om kobbergruvenSkattejegere står mot urfolk i striden om gruvedrift i Oak Flat, Arizona. En ny bok skildrer apachenes motstandskamp og et slu politisk spill. I potten ligger mye mer enn en neve dollar. (Artikkel i Le Monde diplomatique januar 2021.) Les artikkelen | |
- Jeg så at jeg ikke ble rik på Solruns sagaDet store, gamle Bjørn Ousland-intervjuet. (Artikkel hos tegneserieteori.no desember 2020.) | |
Japans demente demografiShintaro Kagos Dementia 21 er en syrlig satire om eldrebølgen, med store doser svart humor og skrekk. (Artikkel i Le Monde diplomatique november 2020.) Les artikkelen | |
Sykdom i serierHistorier om helseplager har inntatt tegneseriene, også i Norge. Forkjemperne for grafisk medisin mener det ligger mye behandling i å tegne sykdomsbildene. (Artikkel i Numer 124 (3/2020).) Se tidsskriftet | |
Far, datter og James JoyceCostaprisvinneren Fedre og døtre er en nydelig bok om familierelasjoner og litteratur. (Artikkel hos tegneserieteori.no oktober 2020.) | |
Fan og feinschmeckerDet går en verdikamp gjennom det norske tegneseriefeltet. Sjangerserier står mot auteurserier, Raptus tegneseriefestival i Bergen mot Oslo Comics Expo – og nettsidene Serienett mot Empirix. (Essay i Prosa #4 2020.) Les artikkelen | |
Tegneserier er ikke et teselskapKnuste drømmer og forbudte bøker er hentet fram i kampen for demokrati. To nye selvbiografiske tegneserier skildrer 1980-tallets studentprotester i Kina og Sør-Korea. (Artikkel i Le Monde diplomatique september 2020.) Les artikkelen | |
Amerikas delte staterAmerikanerne kutter all kontakt med omverdenen og bygger en festning rundt landet. En radikalisert venstreside tyr til geriljakrig. Homogene, hvite grupper etablerer enklaver styrt av selvjustis. USA er på bristepunktet i nye spenningsserier. (Artikkel i Le Monde diplomatique juli 2020.) Les artikkelen | |
Inn i bøkene og ut i verdenTurbulens i stripene, utleverende visualisering, alternativ historie, inntog i kunstparnasset, blogg i bobler, eksport med aldersgrense, sprengte budsjetter og overtagelse av barnebokmarkedet. Dette er 2010-tallet i norske tegneserier. (Artikkel i Numer 123 (2/2020).) Se tidsskriftet | |
Til siste mannPandemier har gang på gang utslettet samfunn i tegneseriene. Særlig går det hardt utover menn når sykdommene herjer fiksjonen, mens kvinner og barn inntar nye roller etter utbruddet. (Artikkel i Le Monde diplomatique mai 2020.) Les artikkelen | |
Uderzo er død – leve AsterixAlbert Uderzo har gått bort, 92 år gammel. Asterix blir stående som tidenes fremste franske tegneserie. (Artikkel i Empirix 24. mars 2020.) Les artikkelen | |
Brecht i Brooklyn– Jeg må forsøke å skape noe som ikke bare er en reproduksjon av verden slik den er, men som er en radikal forestilling av hvor vi kan gå, sier den amerikanske serieskaperen Ronald Wimberly. (Artikkel i Le Monde diplomatique mars 2020.) Les artikkelen | |
Håp for fremtidenNarves1biblioteket, Christa Barlinn Korvald, Herman Breda Enkerud, Sunniva Aurora Dybvig, Erlend Peder Kvam, Synergi, Martin Mentzoni, Tim Ng Tvedt, Tord Torpe og Ola Lysgaard. Vil den neste avantgarden være vennlig å reise seg!? (Artikkel i Numer 122 (1/2020).) Se tidsskriftet | |
Vekst og protest i Angoulême48 millioner tegneserier ble solgt på det franske markedet i fjor. Flere norske serieskapere gjester Angoulêmefestivalen sultne på en bit av croissanten. (Artikkel i Empirix 2. februar 2020.) Les artikkelen | |
Helstøpt hungerTegneserieskaperen Martin Ernstsen har gitt seg i kast med en av de mest kanoniserte bøkene i norsk litteratur: Knut Hamsuns gjennombruddsroman Sult. Det er en oppgave som maner til ærefrykt og forsiktighet. Hvordan lykkes Bragepris-vinneren? (Anmeldelse i Numers nettmagasin januar 2020.) | |
Min venn superheltenDet internasjonale mangafenomenet "Mitt helteakademia" har kommet med første bok på norsk. Vår unge anmelder etterlyser farger og lurer på om det er lønnsomt å være helt. (Anmeldelse i Empirix 13. januar 2020.) Les artikkelen | |
Sri Lanka som slagmarkEn av fjorårets beste tegneserier gir et sterkt og nyansert bilde av borgerkrigen i Sri Lanka. Samtidig har Amnesty utgitt en tegneserie som kritiserer diskriminering på grunn av kjønnsidentitet og seksuell legning i landet. (Artikkel i Le Monde diplomatique januar 2020.) Les artikkelen | |
Forrykende festbremsGår det an å fortelle morsomt om mobbing? Ja, mener vår anmelder etter å ha lest første bind av den nye barnebokserien Drittungene. (Anmeldelse i Empirix 21. november 2019.) Les artikkelen | |
Moderne byggeklosserEn ny tegneserieroman kritiserer sementromantikk og ødeleggende byutvikling i Armenias hovedstad Jerevan, samtidig som to av modernismens viktigste arkitekter blir portrettert i hver sin tegnede biografi. (Artikkel i Le Monde diplomatique november 2019.) Les artikkelen | |
Streken står ikke stilleAnimatøren Magnhild Winsnes gjorde en av de mest spektakulære tegneseriedebutene med den prisbelønte boken Hysj. I høst er hun illustratør av en fargesterk fagbok om pubertet. Identiteten ligger likevel i de bevegelige bildene. (Intervju i Numer 121 (3/2019).) Se tidsskriftet | |
En ensom tegner i LondonIda Larmos første tegneserieroman Bow & Arrow er en dannelsesreise der «hjem» er en subjektiv tilstand og veien dit er langt fra rettlinjet. Hun studerer illustrasjon i London også for å unnslippe familieproblemer og kjærlighetssorg. (Anmeldelse i Numers nettmagasin oktober 2019.) | |
– Jeg ville fri oss fra den paralyserende skyldfølelsen– Du kan bare ta ansvar hvis du ser på din egen familie og stiller individuelle spørsmål, og beveger deg vekk fra den kollektive følelsen av skyld, mener tyske Nora Krug. I selvbiografien Heimat oppdager Krug at bestefaren var medlem av nazistpartiet. (Intervju i Empirix 5. september 2019.) Les artikkelen | |
Når naboen er fiendenEn stjerne fra Star Trek står bak tegneseriesuksessen They Called Us Enemy, om interneringen av japansk-amerikanere under andre verdenskrig. Boka trekker linjene til både innreiseforbud for muslimer og leire for barn av illegale innvandrere. (Artikkel i Le Monde diplomatique september 2019.) Les artikkelen | |
Tatt av vannetMax Estes føler på klimaendringene i sin nye tegneserie. Flommen er mer fabel enn politikk, men en økologisk bevissthet rammer inn den veltegnede boken. (Anmeldelse i Empirix 16. august 2019.) Les artikkelen | |
Etter opprørets håpTo reportasjebøker fra Ukraina og Syria beskriver fra gateplan splittelse og krig etter forhåpningsfulle opprør. Bøkene peker ikke på løsninger, men sier mye om drivkreftene bak de internasjonale brennpunktene. (Artikkel i Le Monde diplomatique juli 2019.) Les artikkelen | |
Utenfor formatetForlagene Blokk og Utenfor Allfarvei utforsker formater for tegneserier. Øyvind Lauvdahls eksistensielle Ontography tar spranget fra Instagram til trebindsverk, men er det en tegneserie? Antologien Fragment samler ikke seriene mellom to permer. (Artikkel i Numer 120 (2/2019).) Se tidsskriftet | |
CIA-agentens superhelterHan har latt Batman framstå som ateist, og plager andre superhelter med falske familier og angst for å ikke innfri farsrollen. Den tidligere CIA-agenten Tom King skaper superheltmagi ved å gjøre sjangeren mer menneskelig. (Artikkel i Le Monde diplomatique mai 2019.) Les artikkelen | |
Blyant, penn, papir i tegneseriekollektivFranske Pierre Feuille Ciseaux vil bekjempe tegnebordets ensomhet med kollektiv serieskaping og nye former for tegneserier. – Det var som en hippiekunstnerkoloni. Vi gjorde det vi elsker, tegnet hele dagen, sier den tyske indie-stjernen Anna Haifisch. (Artikkel i Numer 119 (1/2019).) Se tidsskriftet | |
Tilbake til fortidenImperialismekritiske How to Read Donald Duck har kommet i en ny utgave, fire tiår etter at fagboka ble dumpet i havet av den chilenske marinen og stanset på grensen av amerikanske myndigheter. (Artikkel i Le Monde diplomatique mars 2019.) Les artikkelen | |
Tegneseriemekkaet AngoulêmeAnders Kvammen presenterte i januar tegneseriene sine på Europas viktigste tegneseriefestival i franske Angoulême. Norge, Sverige, Danmark og Finland har felles salgsstand på festivalen og tilbyr speeddating mellom serieskapere og redaktører. (Artikkel i Numers nettmagasin februar 2019.) | |
Alita: SamuraiteknoStorfilmen Alita er basert på Yukito Kishiros moderne mangaklassiker om å finne seg selv. (Artikkel hos tegneserieteori.no februar 2019.) | |
Sinnemestring for vikingerRund i streken og røff i tonen, Øystein Rundes nye tegneserieroman Berserk er langt fra historisk realisme. Serien gjør vikingtiden levende og interessant, med grafisk rene tegninger som til dels abstraherer voldsutskeielsene. (Anmeldelse i Numers nettmagasin januar 2019.) | |
Berlin, en by i blekkEt drama fra Weimartiden var en av fjorårets beste tegneserier. Flere nye tegneseriebøker tar for seg skyldfølelse etter nazismen, behandling av flyktninger og kulturell identitet i dagens Tyskland. (Artikkel i Le Monde diplomatique januar 2019.) Les artikkelen | |
Vår mann i verden: Tintin 90 årIngen har preget europeiske tegneserier mer. Allerede da Tintin debuterte 10. januar 1929 i den belgiske avisen Le XXe Siécle, fremsto reporteren Tintin som en vestlig globetrotter med høyt utviklet speiderånd. (Artikkel i tegneserieteori.no desember 2018.) | |
Mathieu-evangelietHar Marc-Antoine Mathieu laget den flotteste tegneserieutstillingen du ikke fikk sett? Takket være moderne teknologi kan Numer gjenskape det multimediale kalaset av originalplansjer, animasjoner, VR, skulpturer og en roterende tegneseriekube. (Artikkel i Numers nettutgave desember 2018.) | |
Blekk og blod på tegnebordetI den på alle måter store antologien Breakdowns, som snart utgis på norsk, forteller Art Spiegelman sin egen kunstneriske dannelseshistorie og eksperimenterer med mediets muligheter. Det krever mer enn bare blekk. (Artikkel i Numer 118 (4/2018).) Se tidsskriftet | |
Et ærlig familiealbumI flere serier har Steffen Kverneland skildret egen oppvekst og familie på karikert vis. Med stilistisk spennvidde og blanding av foto og tegning setter han i boken En frivillig død sammen bitene som ikke bare utfyller, men endrer hele familiehistorien. (Anmeldelse av "En frivillig død" i Numer 118 (4/2018).) Se tidsskriftet | |
Kunsten å skape seg selvTo nye tegneseriebiografier viser hvordan Andy Warhol og Andy Kaufman fra hver sin kant av amerikansk kultur presset publikum til å stille spørsmål ved forståelsen av virkeligheten. (Artikkel i Le Monde diplomatique november 2018.) Les artikkelen | |
Blues med blyantDrama om studentlivet i vestlandshovedstaden, depresjoner og kjæresteforviklinger. Blyanttegningene beskriver overbevisende brosteinens, smugenes og trehusenes Bergen. Historien kommer derimot ikke under overflaten på de psykiske problemene. (Anmeldelse av "Bergen" i Numers nettutgave oktober 2018.) | |
Hardt arbeid med svart strekHyggelige priser har omkostninger vi ikke ser på regningen. Den nordiske modellen, med felles rettigheter for alle, er på vikende front for løsarbeidersamfunnet. Dette gjenspeiler seg også i norske og svenske tegneserier. (Artikkel i Norsklæreren 3/2018.) Les om Fritt Ord-konkurransen | |
I ørkenen står ego-bunkerenMoebius var Europas kanskje mest innflytelsesrike tegneserieskaper. Hans kunstneriske testament Inside Moebius handler om å skape et skjermet rom – en kunstnerens kube – for å bli absorbert i det ubevisste og finne et annet lag av virkeligheten. (Artikkel i Kunstforum 3/2018.) Se tidsskriftet | |
Mysterier i MaridalenHovedstadens nærhet mellom by og natur er utgangspunktet for en lyrisk markatur i tegneserien "Kjøt". Teksten er korthugd, tegningene et overflødighetshorn og tematikken interessant, men helheten er mindre enn de ambisiøse elementene. (Anmeldelse av "Kjøt" i Numers nettutgave september 2018.) | |
Det var en gang i AmerikaNick Drnasos Sabrina er den første tegneserien nominert til Bookerprisen. Nominasjonen splitter både litteraturmiljøet og tegneserienes kadre, men det moralske samtidsdramaet om Trumps USA bør vinne prisen. (Artikkel i Le Monde diplomatique september 2018.) Les artikkelen | |
Bortenfor BollywoodMytologiske fortellinger og superhelter har hersket i indiske tegneserier. En ny generasjon tegnere bytter ut virkelighetsflukt med realisme og samfunnskritikk, i serier om byutvikling, kastesystem og tvangsekteskap. (Artikkel i Le Monde diplomatique juli 2018.) Les artikkelen | |
Linjene i landskapets kurverDen franske tegneseriejournalisten Étienne Davodeau byttet i et år jobb med en vinmaker. Tegnebord og tusj ble erstattet med plog og druer. Det ble en både personlig og kunstnerisk dannelsesreise, og en usedvanlig tegneserie fra Loiredalens kulturlandskap. (Artikkel i Kunstforum 2/2018.) Se tidsskriftet | |
De andres strekFranske Blutch har funnet 30 tegneserier som har inspirert ham, og tegnet sin egen variasjon over hver av dem. Resultatet er tankevekkende og forfriskende tegneseriejazz. (Artikkel om "Variations" i Numer 116 (2/2018).) Se tidsskriftet | |
Trolltegnerens talentOverveldende tegnet fantasydebut, men eventyret savner et eget avtrykk. (Anmeldelse av "Nordlys" i Numer 116 (2/2018).) Se tidsskriftet | |
Sprint på skauenVeltegnet serie fra andre verdenskrig som til dels overgår sine kontinentale forbilder. (Anmeldelse av "Sabotør" i Numer 116 (2/2018).) Se tidsskriftet | |
Damenes duellMarta Breen og Jenny Jordahl forteller lett og ledig kvinnebevegelsens historie, mens franske Pénélope Bagieu portretter rebelske kvinner i en fargerik historisk og geografisk sammensetning. Hvem overbeviser mest? (Artikkel i Le Monde diplomatique mai 2018.) Les artikkelen | |
I konstens utkanterSerier om konstnärer som Pablo Picasso, Vincent van Gogh och George Grosz beskriver inte bara människor, utan de handlar också om konstverken. (Artikkel i svenske Bild & Bubbla 1/2018.) Se tidsskriftet | |
Byene skapes på papiretBen Katchor tegner fabulerende kritikk av kommersielt drevet byutvikling og globaliseringens kjedekultur. Fra Julia Wertz’ New York til Kristian Krogh-Sørensens Oslo er det nostalgien som fyller bytegnernes strek. (Artikkel i Kunstforum 1/2018.) Se tidsskriftet | |
Mellom vits og vitenMarion Montaigne møter kunnskapsmangel og pseudovitenskap med lekende folkeopplysning. Biografien om astronauten Thomas Pesquet er en av fjorårets mest populære franske tegneserier. (Artikkel i Le Monde diplomatique mars 2018.) Les artikkelen | |
I skogen bor trærneNydelig naturskildring, men mest handler Trær jeg har møtt om mennesker. (Anmeldelse av "Trær jeg har møtt" i Numer 115 (1/2018).) | |
Florlett feriedramaTegneserieromanen Hysj er en usedvanlig stilsikker debut. (Anmeldelse av "Hysj" i Numer 115 (1/2018).) | |
Sommer uten sladdAmerikanske tegneserier for barn og unge gjør internasjonal suksess, samtidig som de fjernes fra hyllene i hjemlandet. Den sommeren er en av de fineste oversatte tegneserieromanene i fjor, og er den boken som angripes mest. (Artikkel i Le Monde diplomatique januar 2018.) Les artikkelen | |
Dette er ikke en tegneserieEn rute kan strekke seg i tid, men den skaper ingen sekvens alene. (Artikkel i Numer 114 (4/2017).) | |
Mellom tusjen og stiftenNy tegneserieantologi strekker seg over det konvensjonelle og eksperimentelle. (Anmeldelse av "Byrjing" i Numer 114 (4/2017).) | |
Sort som solenMed mørke metaforer tegner danske Halfdan Pisket en kriminell krønike på kanten av samfunn og familie. Den prisbelønte tegneserien setter kniven i en betent nordisk debatt om innvandring. (Artikkel i Kunstforum 3/2017.) Se tidsskriftet | |
Tegnerens troverdighetMed en rekke serier som kretser rundt krigs- og revolusjonsåret 1917 er Kristian Krohg-Sørensen norske tegneseriers fremste historiker. Han tegner revolusjonens St. Petersburg med troverdighet, men bybildene fra det gamle Oslo overbeviser enda mer. (Artikkel i Le Monde diplomatique november 2017.) Les artikkelen | |
De spanska seriernas samveteTecknaren Paco Roca från Valencia är del av en våg av spanska serieromaner med realistisk touch. (Intervju i svenske Bild & Bubbla nr. 3/2017.) Se tidsskriftet | |
Portretter på fluktEn bølge av nordiske tegneserier vil skape forståelse for flyktninger gjennom nære skildringer av enkeltpersoner. Har seriene overbevisningskraft i en polarisert politisk debatt? (Artikkel i Le Monde diplomatique september 2017.) Les artikkelen | |
Humanisme i tid og romTegneserienes største science fiction-fortelling er blitt film. Linda og Valentin er eventyr, samfunnskritikk og humanisme. (Artikkel på Tegneserieteori.no august 2017.) Les artikkelen | |
På randen av RusslandDet siste årets intensiverte vestlige debatt om marginaliserte gruppers mistro mot den politiske eliten er gyldig også for konfliktlinjer i det russiske samfunnet. Fire tegneseriebøker vil avdekke oversette sider ved Russland og Sovjetunionen. (Artikkel i Le Monde diplomatique juli 2017.) Les artikkelen | |
Da Hulk Hogan møtte BarbarellaKnock Outsider Komiks er en monoman dekonstruksjon av tegneseriemediets elementer, et sted mellom pastisj og parodi. Mye er komisk, men det er ikke opplagt om det er verkene eller de psykisk utviklingshemmede kunstnerne som er humoren. (Artikkel i Kunstforum 2/2017.) Se tidsskriftet | |
Tegneren fra TunisiaEn sint og rufsete katt er den arabiske vårens karikerte kommentator. – Jeg har sett mennesker demonstrere med motivene mine. Det er for meg er det beste som kan skje med en tegning, sier Nadia Khiari, streken bak katten. (Intervju i Numer 112 (2/2017).) Se tidsskriftet | |
Hinsides MuhammedtegningeneKarikaturer av profeten førte danske tegninger ut i verden. Storslått antologi viser bladtegningens historie før Muhammed. (Anmeldelse av "Tegnere tegner tegnere" i Numer 112 (2/2017).) Se tidsskriftet | |
Eurokrise noirKriser kan være god krim. Mens eurokrisen inntar spanske tegneserier, avtegner en svensk selvbiografi prekariatet i det nye arbeidslivet. (Artikkel i Le Monde diplomatique mai 2017.) Les artikkelen | |
På kanten av kunstenTegneserier om kunstnere som Pablo Picasso, Vincent van Gogh og George Grosz beskriver ikke bare personene, de tegner også om kunstverkene. Biografiene er historien om maleriets møte med tegningen, og kunst som reproduksjon. (Artikkel i Kunstforum 1/2017.) Se tidsskriftet | |
Bak fronten kjemper tegnerneTo reportasjebøker fra Syria, Tyrkia og Irak viser spennvidden i tegneseriejournalistikken. Kurdernes kamp skildres med italiensk engasjement og humor, mens Irak-krigens senvirkninger er dokumentert med bunnsolid amerikansk realisme. (Le Monde diplomatique mars 2017.) | |
Tegneserier med tommestokkOm kulturell prestisje og kunstneriske muligheter i noen ekstra centimeter, en standhaftig norsk antologi og en fransk tegneseriekube som gir ny tro på bokformatet. (Essay i Numer 111 (1/2017).) Les artikkelen | |
Kriminell kunstTegneserieromanen Sadbøi er selvbevisst kitsch om integrering, kunst og manga. (Anmeldelse av "Sadbøi" i Numer 111 (1/2017).) Se tidsskriftet | |
Fanget i nåtidenSeth er en av vår tids mest særpregede tegneserieskapere. Dokumentarfilmen Seth’s Dominion skildrer godt både hans personlighet og kunstneriske prosjekt. (Tegneserieteori.no januar 2017.) | |
Kvinnehistorie i tidsklemmenAasta Hansteen, Betzy Kjelsberg, Grete Waitz, Margaret Sanger og Louise Michel. Dokumentartegneseriene fått en markant undersjanger av feministiske biografier. (Le Monde diplomatique januar 2017.) | |
Samlivet rundt SantiagoJasons første selvbiografi endrer forutsetningene for kommende bøker, og setter i spill det fundamentet av følelser som han har bygd tegneserieverket sitt på. (Anmeldelse av "På veien til Santiago" i Bokvennen Litterær Avis 4/2016.) Se avisen | |
Streken er alene hjemmeJenter som tier føler, tause gutter handler. Ifølge Gyldendals ordfrie bøker, som overlater historien til tegningene. (Essay om Gyldendals ordfrie bøker i Numer 110 (4/2016).) Forkortet versjon som kronikk i Dagbladet 3. desember 2016. | |
Speisa styrkedemonstrasjonRene linjer og diffuse hendelser i energisk science fiction-mastodont, med forutsetningene for å bli den første norske tegneserieromanen vi leser på mobil. (Anmeldelse av "Trigrammaton" i Numer 110 (4/2016).) Se tidsskriftet | |
I skyggen av FantometSolid bok om svensk sekstitall, da tegneseriene begynte å bli ansett som kultur. (Omtale av "Svensk Seriehistoria – andra boken" hos Tegneserieteori.no november 2016.) | |
Samtidens araberTegneserier er blitt en vital uttrykksform etter den arabiske våren, viser den første engelskspråklige antologien fra Midtøsten. Riad Sattoufs fortelling om barndom i Midtøsten fortsetter på norsk. (Le Monde diplomatique november 2016.) | |
Den taktile tegneserienIlan Manouach lager tegneserier for blinde og vil reaktivere slumrende sanser. Med Shapereader utfordrer han hvordan vi alle opplever og forstår tegneserier. (Artikkel i Numer 109 (3/2016).) Se tidsskriftet | |
Globaliseringens estetikkTegningene overskrider geografien i stilbevisst tegneserieversjon av Fløgstad-roman. (Anmeldelse av "På Grand Manila" i Numer 109 (3/2016).) Se tidsskriftet | |
John Lewis og fortellingen om USABorgerrettsforkjemperen John Lewis forteller om fortiden, men den tegnede selvbiografien handler også om nåtidens USA. Presidentvalget løfter politiske tegneserier til toppen av salgslistene. (Le Monde diplomatique september 2016.) | |
Ulli Lust och seriemanifestet - tyskspråkiga serier på frammarschEn feministisk självbiografi har gjort østerrikiska Ulli Lust till en av indieseriernas världsstjärnor. I sin senaste bok närmar hon sig nazismens fasor genom Joseph Goebbels dotter. (Bild & Bubbla 2/2016.) | |
Falske biografier utfordrer historie og selvbildeDa Singaporetegneren Sonny Liews fiktive kunstnerbiografi omskrev øystatens historie, grep kulturrådet inn. Franske Blutchs portrett av tegneren Blotch er en bløff som låner dokumentarens virkemidler. Begge bøkene bruker tegnekunsten som politisk prisme. (Le Monde diplomatique juli 2016.) | |
Bilder fra en babelsk barndomMøtet med det franske immigrasjonsbyråkratiet da Riad Sattouf skulle hjelpe familiemedlemmer ut av Homs i Syria, utløste en av de siste årenes største tegneserietriumfer. Fremtidens araber skildrer kulturkollisjoner fra barneperspektiv. (Artikkel i Numer 108 (2/2016).) Les artikkelen | |
Making Munch and MerzWith the recent release of Munch, from Self Made Hero, the most renowned Norwegian graphic novel is available without learning the language of the great painter himself. Alongside Munch and his contemporaries, the book features creator Steffen Kverneland and fellow artist Lars Fiske. (Oversettelse av intervju fra Bokvennen.) (Comicosity 23. mai 2016.) | |
Når Donald vil være BatmanDonald Trump sier han er Batman, i stedet hører han hjemme i Annie. For satiretegnere med næringsvett er Trump en perfekt president, men stripene viser at de andre kandidatene som har prøvd seg i nominasjonskappløpet er like lett å latterliggjøre. (Le Monde diplomatique mai 2016.) | |
Ingen kommer undan politikenTegneserier som politikk og politikk som tegneserier i solid akademisk antologi. (Omtale av boken "Comics & Politik" på Tegneserieteori.no mars 2016.) | |
Bilder mot borgerangstTyske tegnere spisser rødblyanten mot fordommer i flyktningdebatten. Den prisbelønte tegneserieromanen Irmina trekker streken tilbake til alminnelige borgeres ansvar for nazismen. (Le Monde diplomatique mars 2016.) | |
Tegneseriehistorien som tegnede historierTre dokumentartegneserier vender seg innover, og dyrker tegneserien som lekegrind for skrudde ideer. (Essay om "Tegneserienes historie", "De forvandlede" og Stan Lees "Amazing Fantastic Incredible" i Prosa 1/2016.) Les essayet | |
Streken på strupenIndirekte handler boken om kreativt press, hvordan Jens K. Styve søker å frigjøre seg fra hemmende forventninger gjennom å sette seg i en tilsynelatende urealistisk tidsklemme. (Anmeldelse av "JENSK" i Numer 107 (1/2016).) Se tidsskriftet | |
Alt om min farJacques Tardi vender seg fra første til andre verdenskrig, med sin egen familiehistorie. (Anmeldelse Tegneserieteori.no februar 2016.) | |
Streker som bygger husMens arkitektene utvikler hus med tegneserier i nasjonalmuseets utstilling Arkitekturstriper, tegner serieskaperen François Schuiten alle tiders arkitektur fra den franske hovedstaden i tegneseriealbumet Revoir Paris. (Le Monde diplomatique januar 2016.) | |
Peter Pan i Paris - Bastien Vivès lekfulla serierSeriealbumets hemland dras med en överproduktion och allt äldre läsare. Bastien Vivès anser att botemedlet är fransk manga. Hans drömprojekt Lastman fick årets Angoulêmepris för bästa serie. (Artikkel i Bild & Bubbla 205 (4/2015).) | |
Antiheltenes ansikt – fra Corto Maltese til Peer GyntHvordan visuelle stereotyper sprenges av tegneseriehelter som verken er god eller ond, eller begge deler. (Artikkel i Numer 106 (4/2015).) Se tidsskriftet | |
Bilder vi ikke glemmerMed en somalisk OL-løpers drukningsdød som flyktning over Middelhavet og skildring av slaveøkonomien for papirløse innvandrere i Spania går to tegneserieromaner inn i flyktningdebatten. (Le Monde diplomatique november 2015.) | |
Den store eventyrerenVagabonden Corto Maltese endret rammene for spenning i tegneseriene. (Artikkel Tegneserieteori.no oktober 2015.) | |
Revisjonisme i trollhulenFolkeeventyr i personlig og spektakulær tegneserieversjon. (Anmeldelse av "Mulegutten" i Numer 105 (3/2015).) Se tidsskriftet | |
Kvinne i kampDistinkte visuelle ambisjoner forløses ikke helt når filmmanus som ble roman blir tegneserie. (Anmeldelse av "Nærkamp" i Numer 105 (3/2015).) Se tidsskriftet | |
Rammer for rutene – tegneseriepolitikk på totusentalletKulturrådets produksjonsstøtte var avgjørende for å bygge opp norske tegneserier, men utover på totusentallet er det blitt stadig tydeligere at det trengs en nyorientering av ordningen. (Essay i Numer 105 (3/2015). En forkortet versjon trykt i Klassekampen 9. oktober.) Se tidsskriftet | |
Jason ErobrerenMed sin nye bok Frida Khalos papegøye setter Jason på prøve leserens evne til å forme fortellinger av bruddstykker. Denne måneden er han som første norske serieskaper gjest på en latinamerikansk tegneseriefestival, Comicópolis i Buenos Aires. (Le Monde diplomatique september 2015.) | |
Brev med blyantSterkt og nært om foreldres fravær i nennsom strek. (Anmeldelse av "Kjære Rikard" i Numer 104 (2/2015).) Se tidsskriftet | |
Spiegelmans stereotyperArt Spiegelman skapte den moderne tegneserien ved å gjøre jøder til mus og nazister til katter. I mai ble tegneserieromanen Maus, om holocaust og Spiegelmans familie, fjernet fra Moskvas bokhandlere på grunn av et forbud mot nazistisk propaganda. (Le Monde diplomatique juli 2015.) | |
Tendenser i totusentallets tegneseriekunstDet stilistiske fellestrekket for hovedverkene i nye norske tegneserier er ulikheten: strekens egenart er rendyrket som en tegnet signatur. (Essay i Numer 104 (2/2015).) Se tidsskriftet | |
The Peter Pan of ParisBastien Vivès is among the most prolific contemporary cartoonists in France, celebrated for his mix of the populist and the personal. (Intervju i The Comics Journal 11. juni 2015.) | |
TegneserieadvokateneNeil Gaimans Sandman, Marjane Satrapis Persepolis og Gilbert Hernandez' Palomar er bare noen av bøkene som trues av sensur i tegneserienes hjemland. (Artikkel i Numer 104 (2/2015).) Se tidsskriftet | |
Enkel innføringGrunnleggende dansk undervisningshefte om å lese og lage tegneserier. (Artikkel på Tegneserieteori.no mai 2015.) | |
Den svenske modellenMed Smålands mörker, om en ung nynazist, laget Henrik Bromander den store skandinaviske tegneserieromanen. I sin nye bok inviterer han til Kurs i självutplåning. Ifølge svenskene selv er det ingen som speiler Sverige våren 2015 bedre. (Le Monde diplomatique mai 2015.) | |
Tegneserie som dokumentarVirkeligheten har for lengst inntatt tegneseriene, men streken er subjektiv. (Artikkel på Tegneserieteori.no mai 2015.) | |
Manga på norskJapanske tegneserier kom og forsvant fra norske bladhyller, men stilen har blitt værende. (Artikkel i programavisen til Mosjø Comix Con april 2015.) | |
Paco Roca: Tales of memory and consciousness- I wanted to understand what it feels like to grow old in a society that is making the elderly invisible, explains Paco Roca of his graphic novel Wrinkles about Alzheimer's disease. The Valencia artist is at the crest of a true-to-life wave in Spanish comics. (Intervju i The Comics Journal 6. mars 2015.) | |
Løgnen som er løgnSom manusforfatter for Batman og Batgirl mistet prisbelønte Dylan Horrocks troen på fiksjon. Med muskler fra flere av verdens fremste tegneserieforlag slår serieskaperen fra New Zealand tilbake med Sam Zabel and the Magic Pen. (Le Monde diplomatique mars 2015.) | |
Tegningene som trumfer terroren– Charlies ånd er ikke å gjøre nasjonale helter av satirikere som driter på makten, erklærte Jean Christophe Menu da han mottok æresprisen til Charlie Hebdo ved tegneseriefestivalen i Angoulême. (Reportasje i Numer 103 (1/2015).) Se tidsskriftet | |
SommerfugleffektenTor Ærligs fabel om bomiljø er et fascinerende feilslått reisverk. (Anmeldelse av "Hele greia" i Numer 103 (1/2015).) Se tidsskriftet | |
Bildepoesi i biterNår en tegneserie forlater teksten, skulle man kanskje forvente at den samtidig forlater eller svekker den litterære forankringen. Franske Marion Fayolle overbeviser om at det ikke må være tilfelle. (Artikkel om Marion Fayolle i Bokvennen nr 4/2014.) | |
Skitten strekHistorien om Charlie Hebdo er en historie om forbud – og reaksjonen mot forbudene. Den konfronterende satiren har vært viktig for utviklingen av franske – og dermed europeiske – tegneserier som en relevant kunstform for et voksent publikum. (Le Monde diplomatique februar 2015.) | |
Drept for sin strekOm Charlie Hebdos Wolinski, Charb, Cabu, Honoré og Tignous. Les artikkelen | |
– Det var visuelt helt enormtBlant ti tusen tegneserier og fagbøker på Serieteket, deretter med syv glass øl. (Intervju med Lars Fiske og Steffen Kverneland i Bokvennen nr 4/2014.) | |
Mer lek enn mysterium: Nordisk krim som tegneserier(Essay om de norske utgivelsene "Femti ord for regn", "Nattsyn", "Savnet katt", "Krüger & Krogh", "Landets eldste mann er død" og "Varg Veum Julen 2014: Spor i snø", danske "Stiletto" og "Kvinden der ikke kunne huske!", svenske "Gjengkrig 145", "Ordningen upprätthålls alltid" og "Färjkarlen", samt to Stieg Larsson-adapsjoner i Bokvennen nr 4/2014.) | |
Alan Moores elektriske revolusjonEtter å ha brukt de siste ti årene på å skrive en roman som er lengre enn Bibelen, lager Alan Moore nå sitt bud på fremtidens tegneserier: Electricomics. (Le Monde diplomatique januar 2015.) | |
Hiphopens helterBejublet amerikansk dokumentar og tegneserieroman fra Oslo øst avtegner et fellesskap for afroamerikanske hiphop-pionerer og norsk drabantungdom. (Anmeldelse av "Drabant Vol 2" og "Hip Hop Family Tree Vol 2" i Morgenbladet 2. januar 2015.) | |
Piketty ekspressEsben Titlands tegneserieversjon av Piketty er kortfattet og snedig, laget for den som heller vi bruke tiden på å bekjempe ulikhet enn å lese om den. (Le Monde diplomatique desember 2014.) | |
Skildringer fra skyttergraveneKompromissløs realisme om første verdenskrig. (Artikkel om "Skyttergravskrigen", "Fandens til krig", "Gavrilo Princip ", "The Great War" og "Charley's War: A Boy Soldier in the Great War" i Bok og bibliotek nr 5, november 2014.) | |
Tel Aviv er et annet stedFra et land uten tegneseriekultur har israelske Rutu Modan blitt en av verdens fremste serieskapere. Le Monde diplomatique møtte henne noen uker etter krigen i Gaza. (Le Monde diplomatique november 2014.) | |
En japansk familiefortellingJiro Taniguchi er en definerende forteller for det japanske samfunnet siden andre verdenskrig. (Etterord i tegneserieromanen "Min fars dagbok", fra Minuskel forlag, oktober 2014.) | |
Cowboy i solnedgangDen belgiske kultserien Cowboy Henk er plump og barnslig. Derfor er den vellykket. (Anmeldelse av "Cowboy Henk" og "White Cube" i Morgenbladet 24. oktober 2014.) Les saken | |
Djerv dualismeModig stiloppløsning i sort-hvitt, men kontrastene beskriver individene bedre enn samfunnet. (Anmeldelse i Numer 101 (3/2014).) Se tidsskriftet | |
Peers flukt fra teatretBarokk tegneserieversjon om Peer Gynt som en mann av vår tid. (Anmeldelse av "Peer Gynt" i Morgenbladet 19. september 2014.) | |
Fra partiets til pengenes tidDen forhenværende propagandategneren Li Kunwu har med utgangspunkt i sin egen familiehistorie laget den store kinesiske tegneserieromanen, om landets utvikling fra Mao til markedsøkonomi. (Le Monde diplomatique september 2014.) | |
Stil mellom kunst og industriGod innføring i tegneseriekunsten fra Tate Gallery. (Omtale av boken "Comics Art" på Tegneserieteori.no september 2014.) Les saken | |
Sekstitallets sjarmI et vanskelig tegneseriemarked er nyskapningen Krüger & Krogh noe så snedig som en kommersiell motstrømsserie. God er den også. (Anmeldelse i Morgenbladet 22. august 2014.) Les saken | |
Håndlaget familiehistorieInngangen til tegneseriene var at hun var lesbisk og ville vise et ekte bilde av det å være skeiv. Med to utleverende bøker om foreldrene har Alison Bechdel løftet tegneserieromanen inn i litteraturens mainstream. Nå vil hun lage bok om hele familien. (Le Monde diplomatique juli 2014.) | |
Tegning mot fortrengningVelfunderte lesninger av dokumentariske hovedverk, men begrenset blikk på sammensatt sjanger. (Anmeldelse av fagboken "Den dokumentariske teikneserien" i Morgenbladet 27. juni 2014.) Les saken | |
Tegner av seg dydenSmuss er en sympatisk og variert antologi om sex, men burde vært mer snuskete. (Anmeldelse av antologien "Smuss" i Morgenbladet 13. juni 2014.) Les saken | |
Tegneseriene i den nye verdenEtter årtier med import fra Europa og USA, har det løsnet for eksporten av norske tegneseriebøker. (Artikkel i Numer 100 (2/2014).) Se tidsskriftet | |
Outsidernes oppvekstTegneseriefilmer er mye mer enn superhelter. (Artikkel om "Blå er den varmeste fargen", "Aldrig godnatt", "Noa", "Aya fra Yopougon", "Kylling med svisker" og "Smølferne: Samlebind 1958-1966" i Bok og bibliotek nr 3, juni 2014.) | |
Spanske seriers samvittighetSpanske tegneserier har fått sin "Maus" med Paco Rocas tegneserieroman "Los surcos del azar", om republikanersoldater som i eksil etter borgerkrigen kjempet mot fascismen. Valencia-tegneren topper en bølge spanske tegneserieromaner. (Le Monde diplomatique mai 2014.) Hele saken. | |
Normale nevroserTerapitegneserien "Gruppa" er bunnsolid realisme, finstemt og ekte, men gir et savn etter noe mer. (Anmeldelse av Anna Fiskes "Gruppa" i Morgenbladet 4. april 2014.) | |
Fabrikkene som forsvantBaru er arbeiderklassen og innvandrernes forteller i tegneseriene, og den mest prisbelønte av de franske serieskaperne. Han vil gi arbeiderne verdighet ved å gjøre dem til hovedpersoner. Samtidig tegner han portrettet av Europas avindustrialisering. (Le Monde diplomatique mars 2014.) | |
En ganske alminnelig heltSuperheltfenomenet The Urban Legend oppleves mer som en skildring av en serie prøvelser enn en egentlig fortelling. (Anmeldelse av "The Urban Legend" i Numer 99 (1/2014).) Se tidsskriftet | |
Fortellende geometriTretti år etter debuten i Nye Takter, forteller Lars Fiske uten ord en kunstnerisk dannelseshistorie. (Anmeldelse av "Min stil" i Morgenbladet 28. februar 2014.) Les saken. | |
Peter Pan i ParisAlbumets hjemland sliter med overproduksjon og stadig eldre lesere. Den unge stjernetegneren Bastien Vivès mener medisinen er fransk manga. Han lanseres internasjonalt med den prisbelønte tegneserieromanen Polina og drømmeprosjektet Last Man. (Le Monde Diplomatique januar 2014.) | |
Skisse for seriekritikkenHva er en god tegneserie, og hvordan skal den vurderes? Viktige spørsmål for oss som skriver om tegneserier, og tema for et seminar om tegneseriekritikk ved årets Raptusfestival i Bergen. (Reportasje i Numer 98 (4/2013).) Se tidsskriftet | |
Jakten på lillebrorFin søskenfortelling gir bevegelse og mening i myldrebok. (Anmeldelse av "Hvor er Albert?" i Numer 98 (4/2013).) Se tidsskriftet | |
Apichatpong Weerasethakuls PhotophobiaManus til innledning om tegneseriene - av Daen Sudsakhon, Freddy Nadolny Poustochkine og Chris Ware - i utstillingen Photophobia ved Stenersenmuseet. (Omvisning i regi av TrAP 17. oktober 2013.) Les saken. | |
Stiligst mann har dobbelt bunnBendik Kaltenborn imponerer med nye sider, fra folkeeventyraktige akvareller til meningssterk satire. (Anmeldelse av "Liker stilen" i Morgenbladet 15. november 2013.) Les saken. | |
Lidenskap og skandaleGripende og veltegnet ungdomsbok om kåtskap, den store kjærligheten og fordommer som dreper. (Anmeldelse av "Blå er den varmeste fargen" og "Skandalon" på Tegneserieteori.no november 2013.) Hele saken. | |
Ulli Lust og tegneseriemanifestetFlere tyske tegneserieskapere oversettes og utgis i andre land, relativt sett, enn forfattere. En feministisk selvbiografi har gjort Ulli Lust til en av tegneserieverdenens stjerner. I sin nye bok nærmer hun seg nazismens redsler gjennom datteren til Joseph Goebbels. (Le Monde Diplomatique november 2013.) Hele saken. | |
Asterix i SkottlandNytt liv etter himmelfallet for de tapre gallerne, men er det nye albumet verdt å lese? (Anmeldelse av "Asterix hos pikterne" på Tegneserieteori.no oktober 2013.) Les saken | |
Asterix og den store folkeavstemningenAsterix våger der diplomatiet tier: Gallerne gir en hjelpende hånd til skotsk løsrivelse. (Kronikk på NRK.no 26. oktober 2013.) Les saken | |
Dager som gårKarasjok forsvinner i sameklisjeer, trivialiteter og miljøfattige tegninger. (Anmeldelse av "Made in Karasjok" i Numer 97 (3/2013).) Se tidsskriftet | |
Ambisiøs og veltegnetDen historisk-episke tegneserietradisjonen har funnet fruktbart eksil på Grønland. (Anmeldelse av "Hermelinen", som er nominert til Nordisk råds litteraturpris for barn og ungdom, i Numer 97 (3/2013).) Se tidsskriftet | |
Dette er ingen tegneserieJason hyller det han liker og som inspirerer ham i ny kunstbok. (Anmeldelse av "POP!" i Morgenbladet 13. september 2013.) Les saken. | |
Skal kritikken følge hypen?Samtidig som utgivelsen av kvalitetstegneserier har fått bedre vilkår, struper avisene anmelderiet. (Kronikk i Bergens Tidende 12. september 2013) Les saken. | |
På vegne av vennerFranske tegneserier har gjennomgått et paradigmeskifte. Fra litteraturbaserte verdikriterier til normer fra billedkunsten. Toneangivende Emmanuel Guibert overskrider tegneseriens tradisjonelle uttrykk med hybrid av foto og tegning. (Le Monde Diplomatique september 2013.) Hele saken. | |
Seriepioner ser tilbakeSture Hegerfors fikk André Franquin og Robert Crumb til Sverige. Men da Jean Giraud skulle på festival i Helsingborg, havnet han i Helsingfors. (Tegneserieteori.no august 2013.) Hele saken. | |
Historier fra kjøkkenbordetFinstemt familiedrama ga Lene Ask Kulturdepartementets tegneseriepris. Samt anmeldelser av Eremitt, Farmor og jeg, Are You My Mother? og Dotter of her Father’s Eyes. (Bok og Bibliotek nr 3 2013.) | |
De nye illustrerte klassikerneVerdenslitteraturen i tre tegnede bind fra Gilgamesh til Cormac McCarthy. Dessuten anmeldelser av Drageløperen, Rekrutten, Menn som hater kvinner og Gulliver's Travels. (Bok og Bibliotek nr 3 2013.) | |
Taniguchi og den tapte tidenJiro Taniguchi skildrer hverdagsdramaene under Japans ordnede samfunnsoverflate. Seriene overskrider grensene mellom europeisk tegneseriekultur og japansk manga. Nå skal han lage manga av Louvre-museet. (Le Monde Diplomatique juli 2013.) Hele saken. | |
Paul Popes poetikkTegneserienes fremste kosmopolitt er gjest på årets Oslo Comics Expo. Med en tradisjonsbrytende fusjonsstil er Paul Pope en nyskapende tegner og forbilde. Serienes ideologiske liberalisme er mindre fornyende. (Le Monde Diplomatique juni 2013.) Hele saken. | |
Pioneren Peters ProkonBetimelig gjenutgivelse av den første norske tegneserieromanen. (Anmeldelse av "Prokon" i Numer 96 (2/2013).) Se tidsskriftet | |
Tegnet seg på terrorlisteTittelen Army of God var nok til at amerikanske myndigheter mente dokumentartegneserien om Joseph Kony var hvitvasking av penger til terror, og konfiskerte forskuddet fra utgiveren. (Le Monde Diplomatique mai 2013.) Hele saken. | |
Nasjonalepos fra GrønlandNuka K. Godtfredsens arkeologiske firebindsverk er ikke bare et uttrykk for at den kontinentale historisk-episke tegneserietradisjonen har overvintret i Arktis. Tegneserien om Grønlands gamle historie er også nasjonsbygging. (Le Monde Diplomatique april 2013.) Hele saken. | |
Irak-diplomatiet fra innsidenÅrets prisvinner ved festivalen i Angoulême, tegneserienes Cannes, er en fransk Borgen med humor. Quai D’Orsay forteller om forløpet opp mot Irak-krigen som vi aldri har lest det før, skrevet av en tjenestemann under pseudonym. (Le Monde Diplomatique mars 2013.) Hele saken. | |
Mannen på randenTo tenåringsjenter sikret ham kultstatus og oscarnominasjon. Nå søker Daniel Clowes tegneserienes fremtid hos den middelaldrende vriompeisen Wilson. (Om Daniel Clowes i Numer 95 (1/2013).) Se tidsskriftet | |
Finstemt om familienFølelsene ligger mellom rutene i Lene Asks nye tegneserieroman. (Anmeldelse av "Neste gang blir alt riktig" i Numer 95 (1/2013).) Se tidsskriftet | |
Dogmer om DonaldMed karikerte hypoteser og spektakulær terminologi er donaldismen selverklært munter forskning. Men når holdepunktene for hva som er fleip og hva som er alvor mangler, er den verken vitenskapelig eller munter. (Bokessay om donaldisme i Prosa 1/2013.) Se tidsskriftet | |
Elefantene i LaosFranske serieskapere gjør opprør mot nestoren Joe Saccos fremtredende figur i egne reportasjer. I Grand reporters er tegnerne fraværende i rutene, og fortellerståstedet er hos intervjuobjektene. (Le Monde Diplomatique februar 2013.) Hele saken | |
En kulturell klassereiseNår en litterær biografipris går til tegneserieversjonen av James Joyces liv, sier det mye om mediets stadig bredere anerkjennelse. (Anmeldelse av "Dotter of her Father's Eyes" i Morgenbladet 11. januar.) Hele saken | |
Integreringens kunstPaula Bullings dokumentarbok Im Land der Frühaufsteher om asylsøkeres kår i Tyskland har blitt en omdiskutert suksess. Amerikanske Leela Corman gjenskaper i Unterzakhn hundre år gammel immigrasjonsmytologi der integrering er erstattet av individualistisk erobring. (Le Monde Diplomatique januar 2013.) Hele saken. | |
Norske serieklassikereEn jury med Morten Harper, Harald Fossberg, Berit Petersheim, Erle Marie Sørheim og Walter Wehus har for bladet Pondus kåret de 12 viktigste norske tegneseriene. Les mer
| |
|
Krigstider
Overveldende ingeniørkunst
Mannen som mistet troen på Israel
De nye gutteheltene
Ute av balanse
Nordisk samling
Den seriejournalistiske metode
Midtøsten i makro og mikro
Månedens serieskaper: Roy Søbstad
Serieglobus på Bjørnsonfestivalen 2012
Rutetid på festivalen
Reisen til romfolket
Månedens serieskaper: Kristian Nygård
Fra Buddha til Batman
Månedens serieskaper: Sigbjørn Lilleeng
Tegnernes tegner
Gatelangs i Jerusalem
Månedens serieskaper: Flu Hartberg
Når nebblengden teller
Modernitetens tegner
Gotham - Nattens by
Mangamysteriet
Oljemarerittene
Månedens serieskaper: Mikael Holmberg
Derfor boikotter jeg «The Avengers»
Tegnet Billy og sorgen
Idealistenes krig
Månedens serieskaper: Inga Sætre
Når reisen er målet
Nye rammer for rutene
Aya og Abina fra Afrika
Månedens serieskaper: Karstein Volle
Helvetes konkurranse
Iransk sommer uten vår
Månedens serieskaper: Max Estes
Serierutenes sorte hull
Julestrid
Nemi ganger 100
Den motvillige supermakten
Månedens serieskaper: Håvard S. Johansen
Tysk triumf
Vesten slår tilbake
Månedens serieskaper: Henry Bronken
Familiehemmeligheter
Etter tragedien
Månedens serieskaper: Olivier Schrauwen
Fakta om grafikk
Russell mot Feynman
Mesterlige metaverk
Klassikere uten en tråd
Månedens serieskaper: Max Andersson
Kronerullingens kunst
Storbyen og tegneseriens modernitet
Månedens serieskaper: Esben S. Titland
Angst som merkevare
Stripesommer
Ungt vennskap
Nasjonstegneren
Tortur på skolebenken
Kjærlighetsondet
Tegneserieterapi
Revolt med ruter
Utstillingen Serieglobus
Ny vår for gamle helter
Selvhjelp for superhelter
Forelskelsens farger
Monstervokterne
Et nytt globalt blikk
Til Israel med fribillett
Trist og godt
Julemysterier
Dongery og den nye naivismen
Tidsagentenes sluttoppgjør
Afghanistan tur/retur
Digitale ruter
Donald Norvegicus
Kunsten å skape
Dette er propaganda
Hva skjedde med regnbuen?
Le Monde diplomatique vier midtsiden til tegneserier
Samlivsterapi
Her er det noe bofors!
Tor tar saken
Kulturkollisjoner
Tintin i Tana
Krimbølgen
Evig ungdom
En neve noveller
Ropet fra toppen av taket
Superdupermann
Begynnelsen og slutten
De som rømmer fra jobben
Faraos serier
Serietegner uten båndtvang
Salgsreklamen som ble en sjanger
Økologisk fremtidswestern
Utenfor pensum
Hjelp til selvhjelp
Apokalypsen på japansk
Katt og mus
Menn som kjerringer
Kampen om Che
Milo fra Milano
Humor på boks
Marginaliserte kaoskrefter
Fortsettelse følger
Vann over hodet
Jason og den rene linjen
1432 – Da stokkfisken kom til Venezia
Krisefrukter
Møtet med en ny verden
Selvbevisste serier
Individuell klasseanalyse
Kultur for 142.000
Idealisme i terrorens tid
Seriekiosken i første del av syttitallet
Sommerstriper
Sveitsisk smøremiddel
Christopher Nielsen og undergrunnen
KANON 3
Generasjonsskiftet
Meksikansk globaliseringskritikk
Superhelt for statsministeren
Historiefortellerne
Fengselindustriens kostnader
Moromann med meninger
Superfilosofi
Levd liv på boks
Boernes bitre diamant
Helter på skyggesiden
Til Burma med barnevogn Eldre artikler (fulltekst)
|
|