Ensom stilschizofreni

Han er europeisk tegneseriekunsts ubestridte superstjerne. TEGN fikk et hastig møte med Jean "Moebius" Giraud da han åpnet sin utstilling under årets Angoulême-festival.

Av Morten Harper

Et stort ørkenlandskap møter oss i starten av utstillingen. Alene ute på sanden sitter en dukke av Jean Giraud ved tegnebrettet. Få serieskapere har som Giraud levd opp til kunstnermytene, både gjennom monumentale tegneserieverk og ved å utvikle to parallelle signaturer: Giraud og Moebius. "På sporet av et geni" var tittelen på utstillingen i Angoulême.
Han er tegneserienes superstjerne. Pressekonferansen i en romslig kinosal er breddfull, og når han entrer utstillingen flokker ungene seg rundt ham i håp om en signatur. Det er en flott utstilling Thierry Smolderen og scenografene Marc Antoine Mathieu (selv en glimrende serieskaper) og Philippe Leduc har satt sammen. I den ett tusen kvadratmeter store utstillingen har de samlet originalplansjer fra hele Girauds karriere, fra hans tidligste serier som Frank et Jeremie og for magasinet Hara Kiri, via Blueberry til de nyeste Moebius-illustrasjonene. Dessuten er det laget lekre modeller og iscenesettelser av figurer og hendelser fra seriene hans. Morsom kuriosa for en norsk besøkende var et monter med franske utgaver av Morgan Kane-bøkene, hvor Giraud har laget omslagene.
Giraud er aktuell med det nye Blueberry-albumet "Geronimo", som utgis på norsk i sommer. 52-åringen (fyller 8. mai) fremsto i Angoulême som en vital kunstner som fortsatt arbeider på kreativt høygir.

Western
- Jeg prøver ikke å være perfeksjonist i westernseriene, forteller Giraud. Etter manusforfatteren Jean-Michel Charliers død, har han fortsatt Blueberry-serien på egen hånd.
- Blueberry er annerledes nå enn da jeg laget den sammen med Charlier. Før laget vi historier om Blueberry. Jeg forteller om Blueberry som historie. Med det tidligere konseptet kunne serien vart i det uendelige. Det ville alltid være mulig å lage nye historier. Figurene hadde dårlig hukommelse. De var mer en slags abstraksjoner enn mennesker. Nå er det annerledes. Jeg arbeider innenfor det samme universet, med blanding av fantasi og realisme. Men jeg vil ikke gjøre figurene abstrakte og evige. De skal leve et liv med opp- og nedturer.
På spørsmål om genreforbilder, trekker Giraud straks frem filmskaperen Sergio Leone.
- Leone har inspirert alle. Han forandret ståstedet for hvordan man betrakter western. Av det som nå lages, er Clint Eastwood mest interessant - og han arbeider egentlig i samme tradisjon som Leone.
Det er lenge vært planer om en spillefilm med Blueberry. Giraud forteller at Willem Dafoe nå skal spille hovedrollen. Det er imidlertid ikke bestemt når innspillingen kan starte.

Vil overraske
- Du ser i utstillingen at jeg helt fra begynnelsen har hatt to måter å uttrykke meg på. Dels en kommersiell måte, tegneserier som underholdning, gjerne for barn. Og dels malerier og tegninger med en slags surrealistisk inspirasjon, noe jeg må gjøre, uten at jeg kan utdype det mer presist, forteller Giraud, når vi ber ham forklare stilschizofrenien.
- Drømmer er viktig i mitt arbeid. Jeg føler behov for å fortelle historier. Inspirasjonen kommer som impulser. Jeg har ingen filosofiske eller politiske målsetninger med seriene. Det jeg prøver, er å overraske meg selv.
- Jeg foretrekker å ikke vite hvordan en serie skal slutte når jeg begynner arbeidet. For meg startert historiefortellingen som underholdning. Jeg stoler på at fra dette utgangspunktet kommer det noe som er interessant.
I utstillingen ser vi deg sittende alene i en ørken?
- Å tegne er et veldig ensomt arbeid. Seriene er samtidig et bindeledd mellom ensomheten og publikum.

(Trykt i TEGN nummer 45, juli 2000)