Mest form - litt fortelling

Det starter med en opphugging av Skipper'n. Richard McGuire leverer i popeyeandolive en pop art-aktig lek med hoder, pipe, armer og bein fra den klassiske tegneserien. Han er tydeligvis mer opptatt av å skape en billedserie med særegne visuelle sammenstillinger, enn å konstruere en fortelling. Det er typisk for flere av bidragsyterne i den nye amerikanske antologien The Ganzfeld, som samler serieskapere, designere, skribenter og illustratører. Etter den første utgaven i fjor, ble The Ganzfeld av flere amerikanske kritikere beskrevet som det nye RAW, antologien som var det fremste forsøkslaboratoriet for tegneserier på 80-tallet. Det er en bra sammenligning, som også treffer denne andre utgaven. Bidragene i The Ganzfeld er pretensiøse og arty-farty, men også originale og spennende.

Peter Blegvad har i over ti år laget serier for den engelske avisen Independent. Han blir ofte nevnt når tegnerkolleger og alternativt orienterte kritikere skal gi sine favoritter, men utenfor England er det få som har lest seriene hans. The Ganzfeld gjengir endelig noen av seriene, og hovedserien Leviathan ble for noen måneder siden samlet i en egen bok. Hovedpersonen i Leviathan er en liten gutt, og serien er humoristisk. Det er også alt den har til felles med andre avistegneserier. For det meste handler serien om seg selv: hvordan tegne og fortelle, og hvordan lese og forstå. Blegvad er såpass oppfinnsom at serien som regel er både morsom og tankevekkende. Serien blander et barns undring og egenrådighet, med popkulturell sampling og reflektert surrealisme. Blegvad er flink med ordspill, og variasjonene i tegnestil er både motivert og imponerende.

Antologien inneholder dessuten Amateur Enterprises, som ifølge Blegvad selv er ment å vise hvordan magi er virkelig, og virkeligheten magisk. På liksom-leksikalsk maner beskriver og forklarer han alt fra kunst og melk, til poesi og maskiner. Fotoserien The Pedestrian er også fritt assosierende betraktninger om hverdagslige objekter.

The Ganzfeld er utgitt i liggende bokformat. Både omslag og innmaten har en gjennomført lekker design. Når Paul Cox forteller en kjærlighetshistorie med fargeseparasjonsplatene C, M og Y (bare den fjerde fargen K mangler), skjønner vi at utgivelsen lett ville forsvart undertittelen "årbok for designonani". Men det er for så vidt uproblematisk, så lenge serien er såpass intuitiv at den fungerer også for lesere uten våkenetter foran Adobe Photoshop. Et annet høydepunkt i antologien er utdrag fra skissebøkene til serieskaperen Chris Ware. Portrettene og miljøstudiene er interessante både som forstudier til Wares prisbelønte tegneserie Jimmy Corrigan (anmeldt i Morgenbladet 2. februar 2001), og som fullverdige illustrasjoner.

Det er mye annet enn tegneserier også i The Ganzfeld. Redaktørene synes interessert i alle slags ytterpunkt og blanding av tekst og bilde, og trykker illustrerte fortellinger, illustrasjoner, grafikk og bildeserier. Mest spennende er fire illustratørers utkast til wallpaper (bakgrunner på datamaskin), Renée Frenchs surrealistiske skuespiller-portretter, og duoen Robert Peters og Eric Reynolds' Love Poems for Robert Mitchum.

Daniel Nadel og Peter Buchanan-Smith (red.): Ganzfeld No. 2. 176 sider. The Kaput Press. 2002
Peter Blegvad: The Book of Leviathan. 168 sider. The Overlook Press. 2001

Morten Harper

Antologiens nettside er: www.theganzfeld.com. Peter Blegvads hovedserie har adressen: www.leviathan.co.uk.

(Trykt i Morgenbladet 19. april 2002)