Et annet dyreliv

tegneserier
Morten Harper

Fotballgale Pondus, gothjenta Nemi - og nå maurslukeren Tetra? Forlaget Bladkompaniet har i alle fall tro på at Tetra og de andre dyrene i Lars Lauviks "EON" kan bli den neste norske stripesuksessen. Det nye albumet har hele 17 000 i opplag, etter at fjorårets utgivelse ble en uventet salgssuksess.

"EON" har fast plass i serieheftet "Pondus". Serien handler egentlig om et tegneserieforlag som søker etter seriefigurer. Gud dukket tidlig opp, presentert som pensjonert skaper. Romvesenet Arcatus er dømt til livstidsstraff på jorden. Skulle heter tegneren som er Lauviks eget talerør i serien. Seriens suverene hovedperson er likevel den kompleksfylte maurslukeren Tetra.

"Egentlig" er en viktig presisering fordi innhold og tema i stripene kan være ganske så svevende. I det nye albumet går Lauvik imidlertid tilbake til det satiriske utgangspunktet for serien, i en lengre historie hvor Tetra sendes på rundtur i helvete med Terje Søviknes som vertskap. Albumet inneholder også et utvalg av seriens korte striper.

Albumet har en imponerende innfallsrikdom. Den speisa humoren gjør "EON" til en av de mest markante stripeseriene. Når man ser de søte dyrene, er det lett å tro at dette er lesestoff for barn. Det er det ikke. De fleste referansene må man være godt oppe i tenårene for å få med seg. Innimellom er dyrefigurene karikaturer av menneskers usikkerhet og forfengelighet, men som oftest er de pussige klovner.

Serien spriker i flere genreretninger. For å få utbytte av humoren, må man bli fortrolig med at Lauvik kjapt veksler mellom det gravalvorlige, plumpt useriøse og direkte absurde. Av og til er det vanskelig i det hele tatt å finne noe poeng, og serien er innimellom så banal at man kan gremmes. På sitt beste er den derimot både småfilosofisk og ufin. Figurene, med Tetra i spissen, er dessuten såpass viltre og entusiastiske at serien har høyt sjarmnivå.

Gud er blant gjennomgangsfigurene, og denne litt lettvinte omgangen med teologiske størrelser har ført til reaksjoner fra prestestanden. Som Lauvik selv kommenterer på karakteristisk vis: "Jeg har aldri helt klart å kjøpe historien om denne skjeggete fyren som vimset rundt og gjorde vin av vann. Faktisk lurer jeg på om noen av høvdingene her ute i havgapet har lest serien min, for jeg hører rykter om kappekledte naboer som samles nattestid i det lokale bedehuset, tenner stearinlys, messer og dømmer meg til evig pinsel på et varmt sted."

Lauvik vant i 1996 Bergens Tidendes tegneseriekonkurranse for "Wildlife". Før det hadde han laget parodiserier av "Asterix" og "Lucky Luke" for bladet "Pyton Spesial". Etter konkurransetriumfen fikk "Wildlife" plass i Bladkompaniets seriehefte "Ernie". Nå trykkes den i heftet "Smult". Foruten fast plass i "Pondus", har "EON" vært trykt som gjesteserie i Dagbladet. Ifølge forlaget har seriesuksessene gjort det mulig for sotraværingen Lauvik å si opp jobben på det lokale fiskemottaket for å tegne på heltid. I alle fall så lenge han også leverer en del avisillustrasjoner ved siden av.

Både "Wildlife" og "EON" har dyrefigurer, og streifer innom alskens hverdagslige og utenomjordiske tema. Handlingen i "Wildlife" er lagt til et naturreservat et sted på grensen mellom virkelighetens verden og det oppdiktede. Mens "EON" er korte striper (typisk 3-4 ruter), er "Wildlife" litt lengre avsnitt (ensidere).

"EON" er mer poengtert og har med Tetra ikke minst en mer markant hovedperson. Serien er samtidig frodig fabulerende. Det er tydelig at det ikke nødvendigvis er selve sluttpoenget som er det viktige for Lauvik. Humoren ligger mer i fraser og tenkemåter i dialogen, pussige figurer eller ganske enkelt det absurde universet. Lauvik har blitt kritisert for å minne vel mye om den amerikanske "Bloom County"-tegneren Berke Breathed. Selv om seriene ligner både i stil og mentalitet, har "EON" særpreg så det holder.

Lauvik har blitt mykere i streken siden serien startet. Tegningene er likevel ganske så stakkato, noe vi særlig merker når det dukker opp mennesker. Tegnestilen er samtidig oversiktlig og tydelig. Det er et stort pluss i det komprimerte formatet som en tegneseriestripe er.

Lars Lauvik: "EON: Nedturen fortsetter". Bladkompaniet.

(Dagens Næringsliv 28. april 2003)