Møte med mesteren

For over 60 år siden revolusjonerte han spenningsseriene med Spirit, men 85-åringen Will Eisner har ikke gått av med pensjon. Nå lager han en tykk tegneserieroman i året, og det er livet selv som er figurenes fiende.

Av Morten Harper

William Erwin Eisner ble født 6. mars 1917 i Manhattan, New York. 19 år gammel debuterte han som serieskaper i Wow, What a magazine!. Året etter investerte 35 dollar (!) og startet sammen med Jerry Iger en tegnestue, som laget en rekke serier innenfor humor- og spenningsgenren. Studioet ble ifølge Eisner drevet som en romersk gallei: "Jeg satt på enden av en lang rekke svettende tegnere, og sendte dem ideer," forteller han. Livet i tegnestuen har Eisner skildret i den selvbiografiske serien Drømmeren (1986, på norsk i albumet Solnedgang i Sunshine City).

I 1939 takket Eisner ja til et tilbud om å lage et tegneseriebilag for bruk i søndagsavisene. Da det ble lansert 2. juni 1940 var hovedserien Spirit, som blander Zorro, krim og superheltserier. Spirit er heltemodig så det holder, men i flere historier er han bare en bakgrunnsfigur som forener Eisners eksistensielle fortellinger om mer eller mindre mislykkede skjebner. Med syv faste sider var Spirit mer i slekt med serieheftene enn stripene. Da serien også startet som dagsstripe 13. oktober 1941, en ungdomsdrøm for Eisner, viste stripeformatet seg å være for trang for ideene hans. "Det var som å dirigere et orkester i en telefonkiosk," kommenterer han. Eisner introduserte filmatiske fortellerteknikker i serien, og brukte skygger, perspektiv og ruteformatene på en ny og dramatisk måte.
Spirit ble lagt ned i 1952. I de to tiårene som fulgte arbeidet Eisner med undervisningsmateriell i tegneserieform. Da Spirit på 70-tallet ble utgitt i egne hefter, tegnet Eisner nye omslag. Etter at han under et besøk i Europa fikk se de franske tegneserieromanene, begynte han selv igjen å arbeide med tegneserier. Hans første grafiske roman ble En kontrakt med Gud (1978). Siden har han bl.a. laget selvbiografien To the Heart of the Storm (1991) og nyligst dramaet The Name of the Game (2001). Eisner har også skrevet to bøker om tegneserienes formspråk.
Vi møtte en særdeles sprek 85-åring på årets tegneseriefestival i Angoulême, Frankrike.

Klassikeren Spirit
Agent X9: Er Spirit en figur skapt av depresjonstidens USA?
Eisner: Han var aldri ment som noen typisk superhelt. Kostymet hans var resultat av krav fra avissyndikatet. Spirit var like usikker på sin rolle i samfunnet som jeg selv var. Jeg kunne aldri forstå superheltenes absolutte tro på seg selv; at de skulle løse alle verdens problemer.

Spirit hadde mest til felles med hefteseriene, men ble likevel trykt i aviser.
Jeg gjorde Spirit-historiene fordi de ga meg muligheten til å komme ut av tegneseriegettoen. Avisene hadde et voksent publikum. Jeg var alene blant kollegene mine da jeg mente at tegneseriene var et seriøst medium. De som drev forlagene så på tegneseriepublikumet som ti år gamle gutter fra Kansas City.

Hvorfor hadde du denne bevisstheten?
Jules Feiffer, som arbeidet i studioet mitt, sa en dag til meg: Will, du tar deg selv for alvorlig. Jeg følte at jeg ble dratt mellom ønsket om å være maler og forfatter. Med Spirit forsøkte jeg å skape en kunstform som kombinerte de to interessene. Det var nesten som et laboratorium, og jeg var heldig fordi det ikke var noen som kunne hindre meg i å gjøre det jeg ville.

Har du ikke hatt lyst til å lage nye Spirit-historier?
Jeg har allerede laget så utrolig mange historier. Det kunne vært to grunner til å lage flere: Enten for å bevise at jeg fortsatt kan gjøre det, eller for å tjene penger. Jeg trenger ikke gjøre noen av delene.

Grafiske romaner
Flere av dine nye serier, eller grafiske romaner som du kaller dem, skildrer 30-tallets New York. Hva er det som interesserer deg med dette miljøet?
Jeg føler meg tryggere når jeg skriver om 30-årene enn om nåtiden. Dessuten var det i depresjonsårene jeg selv ble voksen. Depresjonen var en hard tid fordi det ikke fantes noe sikkerhetsnett. Du lærer mye om livet når du er uten arbeid. I dag finnes det sosialstøtte, man kan streike osv. Livets realiteter er dempet ned.

I boken Livskraft lar du hovedpersonen reflektere over livet i møte med en kakkerlakk.
Jeg mener essensen i liver er kampen for å overleve. Mennesket innser tidlig at det ikke bare handler om å leve, men å leve komfortabelt. Kakerlakken streber bare for å holde seg i live, men for et menneske handler det om noe mer - om meningen med livet. Dette er det underliggende motivet i alle mine serier. Mine figurers fiender er ikke superskurker eller monstre fra verdensrommet, men livet selv.

Hva handler din nye bok The Name of the Game om?
For noen år siden drev jeg research for bearbeidelse av noen barnebøker, som Grimms eventyr. Da oppdaget jeg et gjennomgangstema: helten kunne bare klatre sosialt gjennom ekteskap. Dette hierarkiet mener jeg er ført videre i moderne tid. Jeg leter etter de tingene i livet som ikke endrer seg. Så jeg laget en historie om ekteskapets sosiale betydning, og hvilke konsekvenser det får for personene. Personene i boken er et produkt av sine omgivelser, en oppfatning stikk i strid med den tradisjonelle amerikanske liberalismen. Amerikanere innbiller seg at de har fullstendig kontroll over omgivelsene. Vi er opplært til at vi selv er mestre over vår egen skjebne; at du kan bli det du vil. I virkeligheten er det ikke alltid slik.

Hva slags budskap er det du vil formidle?
Jeg ser på meg selv som en reporter, ikke moralist. Jeg skildrer forholdene slik jeg opplever dem, og så er det opp til leserne hva de henter ut av det.

Modnet medium
Etter over 60 år i bransjen fortsetter du å lage tegneserier.
Motivet er egentlig som før: ønsket om anerkjennelse. Det som er nytt er at tegneseriene har modnet. Med det mener jeg at det lages serier som har et seriøst forhold til den menneskelige tilstanden. De siste årene har vi også vært vitne til en økt kulturell anerkjennelse. Jeg føler meg som Martin Luther King jr, og sier: Takk Gud, vi har kommet frem.

Du er anerkjent som en nyskapende forteller. Har du nå funnet din form, eller prøver du nye teknikker?
Musikeren Glenn Miller sa en gang: jeg leter fortsatt etter Lyden. Slik er det for meg også. Jeg er besatt av å få til et bedre samspill mellom ord og bilde. For meg er gleden ved å arbeide i dette mediet friheten til å få erfaringer, utforske, forbedre - prøve å finne nye måter å fortelle historiene mine på. I den nye boken bruker jeg for eksempel mer tekst for å etablere problemene i historien og den tiden som skildres. Tegningene mine er blitt mer impresjonistiske enn i Spirit. Da skulle jeg vise hvor god streken min var. Nå er det viktig for meg av å få frem det indre livet. Når en person står ute i regnet vil jeg vise sinnstilstanden hans. I Spirit var jeg mer opptatt av å tegne regndråpene.

På Spirit samarbeidet du med andre serieskapere. Nå lager du seriene alene. Hvordan arbeider du?
I dag, fordi jeg lager mer subtile historier, er jeg mer opptatt av finessene og detaljene enn utgivelsesdato. Og jeg vil gjøre alt selv. I tegneserier kan det være direkte upersonlig å involvere flere personer i produksjonen. Jeg starter med slutten på historien, fordi da vet jeg hva serien skal føre frem til. Jeg planlegger de visuelle handlingene og dialogen samtidig. Jeg skriver ikke noe manus, men lager skisser med bildene og teksten. Etter at jeg har fått kommentarer fra redaktøren, bearbeider jeg skissene og sender dem til forlaget. Når de har godkjent serien, kopierer jeg skissene på tegnearket. Vanligvis gjør jeg ferdig boblene først, og så tegningene.

Eisners offisielle nettside: www.willeisner.com.

Morten Harper

(Trykt i Agent X9 mai 2002)