Lekker antologi

Hverdagsnære fortellinger, popkulturell lek og spenstige stilarter i Drawn & Quarterly.

En av de beste antologiene med tegneserieromaner og -noveller er canadiske Drawn & Quarterly. Redaktør og utgiver Chris Oliveros har i ti år samlet suverene serieskapere som franske Baru og Jacques Tardi og spanske Max. Han utgir også dyktige nordamerikanske serieskapere som Chester Brown, Julie Doucet og Seth. Antologien utgis sporadisk, og viser et utpreget subjektivt utvalg tegneseriekunst preget av episke fortellinger og velutviklet formspråk. Subjektiviteten er imidlertid intet problem ettersom Oliveros har utmerket smak i serieutvalget og sans for lekker design. Formatet har variert, og denne tredje inkarnasjonen er en volumøs coffe table-utgivelse.

Coverserie er Frank Kings klassiske Gasoline Alley. Antologien inneholder 30 søndagssider fra 1922-41, som ellers er vanskelig å oppdrive. Serien har begrensede historier, men utmerker seg med flott fargelegging og miljøskildring, samt oppfinnsomme fortellertekniske detaljer. Sidene bør heller betraktes som estetiske uttrykk enn fortellinger. Chris Ware omslag er en pastisj over serien, og syder av eleganse og formbevissthet.
Antologiens høydepunkt er likevel Dupuy og Berberians fjerde album om Mr. Jean, som trykkes i sin helhet. Jean har kjærlighetsproblemer fordi kjæresten føler han ikke vil forplikte seg, og hun reiser vekk fra Paris for å arbeide. Serien skildrer hans prosess for å få henne tilbake. Han er i bryllup, passer kompisens barn og blir forsøkt sjekket opp. I tillegg rommer albumet en litt kulørt fortelling om opprinnelsen til et maleri Jean kommer over. Skildringene er ukompliserte, men aldri enkle. Serien er tilbakelent fortalt, men aldri kjedelig. Både personer og miljø oppleves virkelig og ekte. Dessuten er tegnestilen elegant, mer en stilisering enn karikering.
I samme tradisjon, både i innhold og stilmessig, er Paul apprentice typographer av Michel Rabagliati. Han forteller ektefølt om en far og en sønn, hvor relasjonene og omtanken kommer frem gjennom detaljer i atferden. Han har forstått den viktige forskjellen mellom en kommuniserende, tydelig skildring og platt overtydelighet.

I en slik "tegneserier som kunst"-antologi, hører selvsagt med en smule ironisk distanse til tegneserier som populærkultur. R. Sikoryak krysser Dostojevski med Batman i Dostoyevsky Comics. Han kopierer treffende stilen i tidlige Batman-serier. Selv om påfunnet er artig, kommer Sikoryak imidlertid ikke med noen nye analyser eller tilskudd verken til serien eller forfatteren.
Franco Matticchio bidrar med to underfundige fabler. Mest vellykket er slapstick-serien Pillow. Den er energisk tegnet og har en bevegelighet som vi vanligvis bare finner i tegnefilm.
Antologien har også flere kortere bidrag. Franske Blutch forteller artige anekdoter om boksing. Finnen Pentti Otsamo har laget en greitt tegnet serie om par- og naboforhold, men som i det knappe formatet egentlig ikke munner ut i noe. Da er det mer å hente i illustrasjonene fra Seths skissebøker, som er utmerkede portretter og miljøskildringer.

Chris Oliveros (red.): Drawn & Quarterly volume 3. 178 sider. Drawn & Quarterly. 2000.

Morten Harper

(Trykt i Morgenbladet 8. desember 2000)