Voksenserier uten aldersgrense

Som en ideell krysning av fransk og amerikansk tegneserietradisjon, er det lille, canadiske Drawn & Quarterly verdens beste tegneserieforlag.

Kommentar
Morten Harper

Bladkompaniet besluttet nylig å stanse utgivelsen av albumserien "Magnum", som har trykt amerikanske kvalitetsserier for voksne. Forlaget har tidligere lagt ned bokutgivelsen av tegneserieromaner som "Sandman" og "Predikanten". Når Egmont Serieforlaget klistrer "For voksne" på actionheftene "Spawn" og "Cosmix", sier det mer om innflytelsen til Barnevaktens kampanje mot medievold, enn den egentlige målgruppen til disse ungdomsseriene. Ikke siden utgivelsen av en rekke europeiske album på 80-tallet har de store norske forlagene satset tungt på voksenserier.

Småforlaget No Comprendo Press utga i vår Daniel Clowes' ungdomsskildring "Ghost World", og Jippi Forlag trykker en og annen utenlandsk serie i antologien "Forresten". Og det er det i norske bladhyller. Men heldigvis trenger man verken lære fransk eller lese uinteressante albumstabler for å finne de gode seriene. Den jobben gjør redaktør og forlegger Chris Oliveros i canadiske Drawn & Quarterly. Seriene selges også i norske tegneseriebutikker. Forlaget utgir bare et titalls titler i året, men katalogen er som et krysningspunkt for de mest interessante voksenseriene fra amerikansk og fransk tradisjon. I prestisjetunge Eisner Award, som deles ut i august, har forlaget fått hele 11 nominasjoner (av totalt 26 kategorier).

Kresen antologi
"Drawn & Quarterly" er også tittelen på forlagets antologi, som nå utgis omtrent en gang i året. Her presenterer Oliveros et kresent utvalg tegneseriekunst med vekt på episke fortellinger og formbevissthet. Den utpreget subjektive profilen er bare en styrke, ettersom Oliveros har utmerket smak. Og selv om seriene er rettet til voksne, er det ingen grunn til å holde dem unna bråmodne fjortenåringer.

Hovedserie i den nyeste utgaven er en biografi om "Tintin"-skaperen Hergé. Trioen Bocquet, Fromental og Stanislas har laget et grundig og flersidig portrett, som bl.a. avdekker Hergés mislykkede forsøk som kunstmaler. Serien er dessuten bygd opp på samme måten som et "Tintin"-eventyr. I de to siste numrene har antologien dessuten trykt Frank Kings klassiske avisserie "Gasoline Alley". Søndagssidene, opprinnelig fra 1922-41, utmerker seg med flott fargelegging og miljøskildring, samt oppfinnsomme fortellertekniske detaljer. King var ingen stor historieforteller, men visste å leke seg med tegneserieformen.

Dupuy og Berberians prisbelønte generasjonsskildring "Mr. Jean" har også vært trykt i antologien. Hovedpersonen følger livsfasene til sine 40-årige opphavsmenn med et par års etterslep, fra de første seriøse forholdene til barnefødsel og vennetrøbbel. Serien er tilbakelent fortalt, men uten å bli kjedelig. Både personer og miljø oppleves virkelig og ekte. Dessuten er de stiliserte tegningene ytterst elegant. En annen sentral fransk tegneserieroman som Oliveros har tatt med er Barus "The Road to America". Serien starter i 50-tallets Algerie, under landets kamp for frigjøring fra Frankrike. Baru skildrer konflikten gjennom å vise virkningene for en fattig bokser og hans familie, samtidig som bokserens turbulente karriere er en metafor på frigjøringskampen. Persontegningene er livaktig karikert, og Baru er flink til å styre atmosfæren i serien med fargeleggingen.

Årets beste
Foruten de franske oversettelsene, utgir Drawn & Quarterly nye serier av canadiske og amerikanske serieskapere. James Sturms "The Golem's Mighty Swing" har fått The Harvey Award for fjorårets beste serie, og er nominert til en Eisner i samme kategori. Sturm har hentet frem en gammel genre: baseballseriene. Og tilført den politisk bevissthet. Serien handler om mistro og andre prøvelser for et jødisk baseball-lag på 20-tallet, og hvordan de utnytter Golem-myten når omgivelsene butter imot. Albumet avslutter Sturms historisk-religiøse trilogi. Han har tidligere fortalt om en religiøs vekkelse i "The Revival" og gruvedriftskår i "Hundreds of Feet Below Daylight". Seriene er svært troverdige både i person- og miljøskildringene.

Jason Lutes' "Berlin" skildrer parallelt flere personer i mellomkrigstidens Tyskland. Bare den første av tre bøker er ennå utgitt. Serien er innom organiseringen av kommunistiske bevegelser, retninger innen kunstteori, og hverdagen som journalist. Gjennom de involverte personene presenterer Lutes poengene sine på en naturlig måte, selv om samtalene noen ganger er i overkant skolerte og manifestaktige.

På nittitallet var Drawn & Quarterly toneangivende for den selvbiografiske trenden i amerikanske tegneserier, med dagboksaktige serier av Chester Brown, Julie Doucet, Joe Matt og Seth. De lager fortsatt nye serier for forlaget. Genrens mest interessante nykommer er Adrian Tomine med hefteserien "Optic Nerve". Seriene har gjerne en fiktiv form, men det hverdagslige innholdet er tydelig preget av egne opplevelser og observasjoner. Tomines personer er tilsynelatende harmoniske, men med forsiktighet og følsomhet skildrer han problemene som de ikke vil vise eller erkjenne.

(Trykt i Aftenposten 23. august 2002)