Trippel espresso

Too Much Coffee Man er paranoid og hektisk satire på moderne tider og populærkulturen, om en superhelt som fyller livet med kaffe.

Den amerikanske serieskaperen Shannon Wheeler er denne helgen gjest ved Raptus tegneseriefestival i Bergen (på grunn av terrorangrepet i USA, måtte Wheeler melde avbud). Han er lite kjent i Norge - og ingen av seriene hans er oversatt - men har med figuren Too Much Coffee Man (forkortet: TMCM) oppnådd kultstatus i hjemlandet. Blant fansen er filmskaperen Mike Judges (Beavis and Butt-head) og musikeren Henry Rollins. Wheeler har dessuten fått prestisjetunge Eisner Award (oppkalt etter Will Eisner, skaperen av Spirit) for serien. I sommer lanserte han TMCM - The Magazine, en forskrudd TIME kloning med tegneserier, radikale artikler og siste nytt på kaffe-fronten.

Har du sett TMCM, husker du ham. Med en formidabel kaffekopp utvokst på hodet er han ikke som andre superhelter. Serien startet i 1993 i egne hefter skrevet, tegnet og utgitt av Wheeler. Nå lager Wheeler en ukentlig side som trykkes i en rekke amerikanske gratisaviser. TMCM ble skapt som en visuell fleip. Wheeler ville lage en lett gjenkjennelig - nærmest ikongrafisk - figur får å nå et stort publikum. Håndtaket på TMCMs hodekopp er et metaforisk grep, som skal gi leserne noe å ta tak i for rask og enkel gjenkjennelse.

Angst og avhengighet er stikkord og til dels tema for serien. TMCM er det karikerte hverdagsmennesket som ikke er i stand til å gjøre noe nyttig. Han vandrer fra meningsløse jobber til meningsløse forhold, og kaster bort tiden med å tenke på at han kaster bort tiden - når han da ikke ser på TV. TMCM er en superhelt som bruker mer tid på å slåss med skitne tallerkener og sin egen hyperaktive selvbevissthet, enn å bekjempe superskurker. For å få innhold i livet, tyr han til alskens konsumprodukter og ikke minst kaffe. Sterk kaffe. Men er det kaffen som gir ham superkrefter som Skipperns spinat, eller er den ødeleggende som Supermanns kryptonitt?

TMCMS selvrefleksjonen gir ham depresjoner. Serien strutter av mental ubalanse og fantaster. Det kan diskuteres hvor kollektive redslene og nevrosene er, men figurene oppviser i alle fall en dårskap som i seg selv er underholdende. Wheeler er først og fremst satiriker. Hvor andre klatrer opp fjelltopper for å finne en avgrunn, ser Wheeler ned i en beksvart kaffekopp.

Boken "Parade of Tirade" samler de første åtte heftene av TMCM (serien kom ut i ti hefter før sommerens omlegging til magasin). Mens avissidene er selvstendige episoder, inneholder heftene lengre fortellinger. Wheeler forteller parallelt tre historier. TMCM må kjempe for å eksistere, når det viser seg at et multinasjonalt selskap har kjøpt copyright på navnet hans. Likeledes møter han superskurken Cliché. På ekte supermaner løses problemene med fysisk kamp.

Den andre historien handler om serieskaperen som lager TMCM. Det er ikke noen erklært selvbiografi, men fyrens jakt på inspirasjon og penger virker svært så ektefølt. Han gir alt for tegneseriene, og lever som eremitt foran tegnebordet. Forsakelsene gjør ham deprimert, og forplanter seg i TMCMs angst. Den tredje historien er et melodrama om et ungt par som bryter opp, og er tegnet i en mer realistisk (om enn fortsatt enkel) stil. Det kobles til de andre forløpene ved at de leser TMCM-serien. Skildringen er dramatisk, uten drøvtygd sentimentalisme. Det viser imponerende spennvidde når ironikeren Wheeler her tar figurene på alvor.

TMCM er ikke en serie man gapskratter av, men kommer man inn i den er det lett å fascineres av de gjennomgående absurditetene. Serien er oppfinnsom, men originaliteten er såpass særegen at den kan bli tilgjort og uvedkommende. TMCM er ikke noen person man kan identifisere seg med, og det er heller ikke figurene rundt ham. Som helhet fungerer likevel boken "Parade of Tirade". De tre forløpene - absurd humor, en kunsters karikerte lidelser og ungt melodrama - kobles fint sammen, og lapper over hverandres svakheter.

Wheeler har en røff tegnestil i sort/hvitt. Blant forbildene er ikke uventet Underground-tegneren Gilbert Shelton (Frik-brødrene). Serien er slentrende fortalt, med fri sideutforming. Stilen virker impulsiv og gjør serien energisk. Tegningene er ikke mye å se på, men får utmerket frem historienes forskrudde virkelighet.

Første nummer av TMCM - The Magazine kom nå i sommer, og utgis annenhver måned. Selv om det i format og utstyr kan minne om TIME, fastslår allerede det burleske omslagsmotivet - et babyhode som brennende talglys - at TMCM er noe annet. Journalistene får utfolde seg. Det gir artiklene særpreg med mange fikse grep, men gjør samtidig at de ikke alltid er like poengtert og motivert. Magasinet utmerker seg med spenstige illustrasjoner.

Omtrent en tredjedel av magasinet er tegneserier. For det meste nye sider med TMCM, men også en enkel og effektiv pantomimeserie av Jay Stephens om en blasert hund hvis drømmer tryner i terrorisme. Wheelers åndsfrende Rick Geary bidrar også med en tosider. Han er en suveren tegner, med en strek som blander treskjæringer med karikatur og kålunger. Serien hans om en flygende mor er det imidlertid vanskelig å få noe ut av.

Foruten kultur og kaffe, skal magasinet også sørge for radikal-kritiske samfunnsblikk. For å holde oss til amerikanske termer: magasinet er liberalt. Det første nummerets hovedsak er en reportasjeserie om fengselsvesenet, med en grunnleggende kritikk av hele institusjonen. Kieron Dwyer skriver om da han ble saksøkt av kaffekjeden Starbucks, for å ha parodiert logoen deres med slagordet Consumer Whore.

Wheeler er en mester til å få ting til å virke større enn de er. Magasinet ser ut som et produkt fra et stort forlagshus, men når man går gjennom kolofonen ser man at det er få personer involvert. Kanskje er dette nok et lag av ironi, hans løsnese mot "Corporate America"? I alle fall har de oppblåste fasadene fungert som forretningsfilosofi, ettersom prosjektene hans med tiden faktisk har blitt større. Hvis serien gir mersmak, kan Wheeler tilby TMCM kaffekopper, t-skjorter og lightere. Eller du kan gå inn på magasinets offisielle webside: www.tmcm.com.

Shannon Wheeler (utg.): Too Much Coffee Man - The Magazine. Adhesive Comics. 2001
Shannon Wheeler: Too Much Coffee Man - Parade of Tirade. Dark Horse Comics. 1999

Morten Harper

(Trykt i Morgenbladet 14. september 2001)