Krim og kjærlighet

Daniel Clowes har laget en bredt anlagt treakter om en ung manns forelskelse. Det er en personlig beretning, men med mye å kjenne seg igjen i: forelskelsen, forsøkene på å få jenta interessert, hvordan hun slipper ham innpå seg og så trekker seg unna. Det er også mange fine detaljer i skildringen av de andre personene i serien. Clowes velger ut biter som er karakteristiske og har overføringsverdi. Et eksempel er det nære, men aseksuelle, vennskapet mellom hovedpersonen og ei lesbisk jente. Historien rommer også en spenningsintrige. De mange personene og hvordan de agerer mot hverandre gir serien bredde. Mens de fleste tegneserier er som korte noveller, er David Boring en roman med omfangsrik handling og personer i utvikling. Clowes har laget en historie med personer som er til å tro på. Han tegner og forteller elegant. Stilen er nokså tung (eller om man vil: lavmælt) med mye fortellertekst. Dette er en serie som fremfor alt gjør krav på å bli lest.

Til tross for udiskutable kvaliteter, mener jeg Clowes bommer på et par viktige punkt. Han bruker bruddstykker av et gammelt seriehefte (også det oppdiktet) som skal illustrere en lengsel hos hovedpersonen og mer konkret savnet av faren. Et slikt metagrep er utslitt og her skaper det bare en vag følelse av nostalgi. En annen svakhet er at den utkårede jenta etableres som en klassisk femme fatale. En eldre professor er også forelsket, og rivalene føler de må kjempe om henne.

Daniel Clowes: David Boring. Pantheon Books.

Morten Harper

(Trykt i Mann # 43 (des 2000/jan 2001))