Fire dager for tegneseriene

"Festivalen hvor dere er heltene," lovet arrangørene. De som var på årets tegneseriefestival i Angoulême ble imponert, overrasket og utmattet.

Ved ankomsten til stasjonen i Angoulême vel 40 mil unna Paris, merket vi raskt av vi hadde gått av på riktig holdeplass. En henslengt fyr fra Rockegjengen i langt mer enn full størrelse svevet fettsleikende over bussholdeplassen.
Det ble trangt i Angoulêmes allerede nokså smale gater da rekordmange 210 tusen personer besøkte festivalen fra 28. til 31. januar. Og byen levde i tegneseriene disse fire dagene. Et omfattende høyttalersystem dekket hele byen, som en troskyldig store bror forteller deg-utgave. Inne hos urmakeren var tegneseriealbum utstilt ved siden av rolex og billige imitasjoner, og hos optikeren reflekterte solbrillene tegneserier i alle kanter. På flere bygninger var tegneseriemotiver - fra Viggo, John Difool og Sambre - malt på murene.
Omfanget og kvaliteten på utstillingene var det mest imponerende. Festivalens president Francois Boucq fikk sitt univers gjenskapt som eksotisk jungel i en av gågatene, og Alexandro Jodorowskys mystiske verdener ble presentert i sinnrike modeller og montere med originaler av Moebius, Arno, Bess og Gimenez. Og når MC-serien Joe Bar skulle vises frem, nøyde man seg ikke med plansjer på veggen. En bar ble bygd opp med standsmessig motorsykkelpark.

Flere utgivelser
En gjennomgang i det franske forlagsmagasinet LivresHebdo viser en generell optimisme blant de franske forlagene. Siden midten av 90-tallet har både antall utgivelser og salg steget kraftig. 799 nye titler ble utgitt i Frankrike i fjor, og seriene viser sterkere vekst enn i bokmarkedet (rundt 2,5 prosent fra året før).
Kommersielt drives markedet av relativt få storselgere. Bestselgeren i fjor var niende bind av Largo Winch med 332 203 eksemplarer. Det nye Lucky Luke solgte 320 000, mens Enki Bilals serieroman Le sommeil du monstre 280 000. Det var 16 titler som solgte mer enn hundre tusen eksemplarer, blant annet Smurfene, Blåjakkene, Sprint og Yoko Tsuno.
Eksperimentene finner vi oftest hos de nye, mindre forlagene L'Association, Vertige Graphic, Amok, Cornélius og La comédie illustrée, de fleste med tilhold i Paris' 11. arrondisement. L'Association ble startet i 1990 av seks serieskapere, som fortsatt har redaksjonell kontroll. Opplagene har økt jevnt, og album trykkes nå i fire - fem tusen eksemplarer. Seriene er i sort/hvitt. Forlaget drives i sterk grad av idealisme, men gir også et lite overskudd.
Både serieskapere og forlag har tatt nye digitale medier i bruk. Angoulême-festivalen hadde et eget område for datamaskiner og CD ROM (såkalt "Cyberbede"). Canardo-tegneren Benoit Sokals L'amerzone - som utgis i mars av Casterman - er en blanding av tegneseriefortelling, dataspill og animasjonsfilm.

Prisutdeling
Prix Alph-Art deles på festivalen ut til de beste seriene i en rekke kategorier. Beste album ble Monsieur Jean bind 4 av Dupuy og Berberian. Serien - som ikke foreligger på norsk - er en interessant hverdagsskildring om trettiåringen Jean, observant fortalt og elegant tegnet. Hvert år fungerer en nye serieskaper som festivalens president. Underground-legenden Robert Crumb - i selvvalgt eksil i Frankrike - ble utpekt som neste års patron. Begge deler verdige valg.
Større furore ble det rundt æresprisen "Grand Prix du Millénaire", som ble gitt til Asterix-tegneren Albert Uderzo. Han har imidlertid aldri hatt sansen for prisutdelingene i Angoulême, som han mener gjenspeiler et "elitistisk lite lukket miljø, som foretrekker intellektualitet for de få fremfor virkelig populære tegneserier for folk." Det virket lenge som han ville nekte å motta prisen, men etter en stund har han nå tatt imot den. Uderzo er fra før omstridt i tegneseriebransjen etter en langvarige kamp for rettighetene til Asterix, som han vant frem med i fjor.

I Angoulême: Morten Harper

(Trykt i Tommy og Tigern nr. 4 1999)