Den andre Moodysson

Coco Moodysson lager intime selvbiografiske serier om ensomhet, bygderomantikk og den første gangen. Hun er ikke den eneste svenske serieskaperen som betror seg.

Mens Lukas Moodyssons siste film fortsatt roses og ruller på norske kinoer, utgir det lille svenske forlaget Optimal Press kona Coco Moodyssons tegneseriebok Coco Platina Titan Total. I likhet med filmen Lilja 4-Ever er dette ikke akkurat lystig underholdning. Boken er en samling selvbiografiske tegneserier fra Moodyssons ungdomstid, samt illustrerte eksistensielle refleksjoner. Uten blygsel forteller hun om å våkne av at man gråter, lengselen etter å skape seg selv i nye omgivelser og å aldri hatt sex når alle andre har.
Coco Moodysson (32) debuterte som serieskaper med det selvutgitte heftet Coco Platina Titan 3000 for to år siden. Seriene i høstens bok er hentet fra de to heftene hun hittil har utgitt. I den første serien "En sång för alla dom" forteller hun om arbeidet som hjelpepleier ved et sykehus. Innimellom operasjoner og vask av blodige gulv, handler serien om en 21-årings forsøk på å gjøre leiligheten til et hjem, ensomhet og lammende selvmedlidenhet. Hennes eneste trøst er dagdrømmer om en kjekk musiker. Store deler av serien fortelles gjennom indre monologer. Selv om resignerte utbrudd som "varför är livet så fult?" og "jag är inte värd något" er forslitte fraser, oppleves de som passende i Moodyssons naivistiske fortellerstil. Hun er på mange måter selve klisjeen på en mistilpass ung kvinne, og det er hennes tragedie.

Moodysson forteller med utgangspunkt i egne opplevelser om allmenne følelser og tanker. Hun er bekjennende, uten kompliserende drøftinger. Det er for så vidt lite som er nytt i seriene hennes, men hun er mer direkte og åpen i behandlingen av temaene enn de fleste andre forfattere og serieskapere.

De sort/hvite-tegningene i Coco Platina Titan Total har også en enkel, naivistisk stil. Billedflatene er perspektivløse. Personene er stort sett bare tegnet med konturer, men har likevel klare individualiserende trekk. Tegningene i serien "Ett bättre liv…" er mer gjennomarbeidet enn i resten av boken. Her får Moodysson fint frem figurenes personlighet og følelsesmessige reaksjoner, og miljøskildringen er også god. Etter at kjæresten har dumpet henne, flytter hun til et lite sted og tar seg jobb som gårdshjelp. I denne serien har hun kuttet vekk mye av den messende tankestrømmen, og lar i stedet møtene mellom personene drive frem historien. "Ett bättre liv…" er et fint tankesprang om man virkelig kan reise vekk fra seg selv, og bokens beste serie.

Boken er ikke bare tristesse. "The Ulf Adelsohn Bärsärka Story" er en artig historie hvor tenåringsrebellen Moodysson og hennes venner tømmer barskapet til Moderaternas daværende leder Ulf Adelsohn. Hennes metodiske avvikling av jomfrudommen i "Nu är det gjort" er både komisk og tragisk.

Åsa Grennvall (30) skildrer i Sjunde våningen et kjærlighetsforhold til en psykopatisk mann. Hun møter ham mens de begge går på folkehøyskole. I begynnelsen er han kjekk og romantisk som en ungpikedrøm. Etter hvert blir han sykelig sjalu og en mester i påføring av skyld og skam. Likevel flytter de sammen, og hun blir isolert samtidig som han også blir fysisk voldsom.

Som hos Moodysson har serien en fortrolig og bekjennende tone. Innimellom gjenfortellingen av hendelsene, møter vi også nåtidens Grennvall ved tegnebordet. Her kommenterer hun det som skjedde, og tydeliggjør hvor sterkt hun ble preget av forholdet. "Jag vet vad ni tänker," sier hun. "Hur kunde hon vara så dum så hon fortsatte vara i hop med honom!… Men jag lovar att den som tänker det mest av alla är jag själv." Observant og engasjerende viser Grennvall hvordan hun endret utseende og interesser for å tilpasse seg kjærestens nykker. Mest skremmende er hvordan hun resignerer, og forsoner seg med det uholdbare samlivet. Det er først etter en grotesk mishandling at hun drar fra ham, tilsynelatende mot sin vilje, men drevet av en mer ubevisst selvoppholdelsesdrift.

Sjunde våningen er en sterk historie, og Grennvalls umiddelbare fortellerstil gjør den også til en gripende tegneserie. Det er en interessant skildring av et spesielt uhyggelig parforhold. Nettopp det ekstreme i forholdet anskueliggjør mer allmenne trekk og tilbøyeligheter når to personer nærmer seg hverandre intimt: bokens underliggende tema er hvordan man skal ta vare på seg og sin personlighet i møte med andre.

De enkle tegningene i serien forsterker det personlige inntrykket. Dette er dagbok i tegneserieform. Grennvall har siden debuten i 1999 med boken Det känns som hundra år blitt den mest profilerte blant de mange samtidsrealistiske svenske serieskaperne. Hun er også utgitt på norsk i serieheftet Smult (nr. 6-8 i år). Sjunde våningen er hennes mest ambisiøse og lesverdige tegneserie hittil.

Om Grennvall er den mest profilerte, så er Daniel Ahlgren (32) den mest produktive selvbiografen. Bokdebuten kom i 1993 med Döda farbrorn, og han har siden utgitt et titalls tykke verk både om barndommen og mer voksne opplevelser. Ahlgren er selverklært mistilpass, og i seriene hans handler det om outsiderne: de som sitter alene i hjørnene på festlokalet eller - som i den nye boken Böggänget - guttegjengen som mobbes fordi de tror de er noe for seg selv.

Guttene i Böggänget er femteklassinger, og nettopp skolen er både tema og motiv i serien. Serien har en lettere og mer humoristisk undertone enn Ahlgrens tidligere verk. Kombinert med guttenes oppfinnsomme påfunn og høy gjenkjennelsesfaktor er dette en av hans mest vellykkede serier. Særlig fornøyelig og samtidig refsende er skildringen av klassens lærerinne. Den god voksne kvinnen er velmenende og har ambisjoner som folkeopplyser, men med opphengte lister over hvor langt elevene har kommet i matteboka og maniske ordensregler blir formaningene om likhet og kreativitet ganske så falske. Vennskapet mellom guttene er troverdig skildret på velkjent, anti-sentimentalt Ahlgrensk maner. Når de større guttene napper luene deres og roper ukvemsord, tar ikke våre gutter igjen med nevene. I stedet distanserer de seg og hever seg opp på et - i deres øyne - mer modent nivå. Likeledes bekrefter de sin egen overlegenhet ved å sende falske hatlapper mellom klassens bestevenninner.

Ahlgren har en realistisk og ganske detaljert tegnestil. Dette er en krevende stil, hvor kravene til bl.a. anatomi og perspektivtegning blir mer presise enn hvis man som Moodysson og Grennvall definerer et mer personlig uttrykk. Selv om Ahlgren teknisk sett ikke er noen imponerende tegner, er både miljøskildringen og persontegningene livaktig. Ahlgren er dessuten en dyktig tekstforfatter, og dialogen i serien er lett og muntlig.

Coco Moodysson: Coco Platina Titan Total. 128 sider. Optimal Press. 2002
Daniel Ahlgren: Böggänget. 80 sider. Optimal Press. 2002
Åsa Grennvall: Sjunde våningen. 80 sider. Optimal Press. 2002

Forlaget Optimal Press har nettside: www.optimalpress.com.

Morten Harper

(Trykt i Morgenbladet 1. november 2002)